Ekstra
Oppslag i bokmålsordboka - skript
10 Ekstra: Prefikser og suffikser i norsk
10 Ekstra: Prefikser og suffikser i norsk
Et ord kan få en ny form hvis man legger til et prefiks[7] (forstavelse) eller et suffiks (endelse) til ordet. Prefiksene settes først i ordet. Suffiksene settes sist i ordet. En felles betegnelse for prefikser og suffikser er affikser. Vi kan dele affiksene i to grupper: norske affikser og internasjonale affikser. De internasjonale affiksene kommer ofte fra gresk og latin, men mange av dem har kommet til norsk gjennom engelsk, fransk eller tysk.
Forskjellige europeiske språk kan ha ulik uttale av samme affiks. For eksempel har engelsk suffikset -tion og norsk suffikset -sjon. Dette er egentlig samme suffiks, men det har fått forskjellig form og uttale i de to språkene: Det engelske ordet nation inneholder suffikset -tion. Andre ord er situation, production. Suffikset får ikke trykk når det engelske ordet uttales: NAtion. Det norske ordet nasjon inneholder suffikset -sjon. Andre ord er situasjon, produksjon. Suffikset får trykk når ordet uttales: naSJON.
Affikser og ordklasser
Suffiksene bestemmer hvilken ordklasse et ord skal plasseres i, mens prefiksene ikke påvirker hvilken ordklasse et ord tilhører. Suffikset -sjon viser for eksempel at ordet er substantiv (en produksjon), og suffikset -ere viser at ordet er et verb i gruppe 2 (å produsere). Sunn er et adjektiv, og usunn er også et adjektiv selv om vi har lagt til prefikset u-.
Norske prefikser
Nedenfor står ei liste over noen prefikser i norsk. Det finnes mange forskjellige prefikser og ord som kan fungere på samme måte. Beskrivelsen av prefiksene er ganske generell.
| Nektende funksjon | ||
| Prefiks | Settes til (ordklasse) | Eksempel |
| u- | adjektiv, substantiv, partisipp | uavhengig (adjektiv), ustabilitet (substantiv), ukontrollert (partisipp) |
| Nedsettende funksjon | ||
| Prefiks | Settes til (ordklasse) | Eksempel |
| mis- | adjektiv/partisipp, substantiv, verb | misfarget, misfornøyd, misfarget, misbruk, mistanke, mistillit, misbruke, misforstå, mishandle |
| van- | substantiv, verb | vanry, vantro, vanstell, vanstelle, vantrives, vanakte |
| Tid | ||
| Prefiks | Funksjon | Eksempel |
| for- | indikerer noe som skjedde før, settes til substantiv | forhistorie, forspill, fortid |
| etter- | indikerer noe som skjedde etterpå, settes til substantiv | etterkontroll, ettersyn, ettertanke |
| gjen- | indikerer noe som skjer en gang til, settes til verb | gjenbruke, gjenoppleve, gjenta |
| Sted | ||
| Prefiks | Funksjon | Eksempel |
| inn- | indikerer en bevegelse inn i noe | innbrudd, inngang, innkalle, innskrive, innvandre |
| inne- | indikerer at noe er inne/innenfor, skjer inne eller brukes inne etc. | innelåst, innesperret, inneklær, innebandy, inneholde |
| ut- | indikerer en bevegelse ut av noe | utgang, utland utskrive, utvide, utvandre |
| ute- | indikerer at noe er ute/utenfor, skjer ute eller brukes ute etc. | utestengt, utestående, utepeis, uteklær, utelate, utelukke |
| Forsterkende funksjon | ||
| Prefiks | Funksjon | Eksempel |
| for- | indikerer en (for) sterk grad, settes til verb | forfryse seg, forsove seg, forspise seg |
Internasjonale prefikser
| Nektende funksjon | ||
| Prefiks | Funksjon | Eksempel |
| in- | indikerer nekting, settes foran adjektiv | inaktiv, inkompetent, intolerant |
| Nedsettende funksjon | ||
| Prefiks | Funksjon | Eksempel |
| de- | indikerer synkende grad, settes til verb | degradere, devaluere |
| Tid | ||
| Prefiks | Funksjon | Eksempel |
| eks- | indikerer noe som har vært før, settes til substantiv | ekskone, ekskonge, eksmann |
| post- | indikerer noe som skjer etterpå, settes til adjektiv, substantiv | postoperativ, posttraumatisk, postmodernisme |
| pre- | indikerer noe som skjer før, settes til adjektiv, substantiv, verb | premenstruell, prenatal, preludium, previsitt, prefabrikere |
| re- | indikerer noe som skjer en gang til, settes til substantiv, verb | refleks, retur, reaktivere, reorganisere |
| Sted | ||
| Prefiks | Funksjon | Eksempel |
| eks- | indikerer at noe skal bort fra et sted, settes foran substantiv, verb | eksport, ekskludere, eksportere |
| in-/im- | indikerer at noe skal til et sted, settes foran substantiv, verb | import, impuls, inkludere, importere |
| intra- | indikerer at noe er inne i noe, settes til adjektiv, substantiv | intravenøs, intranett |
| inter- | indikerer at noe er mellom noe annet, settes til adjektiv, substantiv | internasjonal, internett |
Suffikser
Vi kan lage nye ord ved å bruke en type suffikser (endelser) som heter avledningssuffikser[8].
| Adjektiv: | ung |
| ↓ | ↓ |
| Substantiv: | ungdom |
| Verb: | å demonstrere |
| ↓ | ↓ |
| Substantiv | en demonstrant |
| ↓ | ↓ |
| Adjektiv | demonstrativ |
De ulike suffiksene har bestemte bøyningsmønster. Substantiv som slutter på -dom, er hankjønn (en ungdom) og bøyes som hankjønnsord:
- en ungdom, ungdommen, ungdommer, ungdommene
Verb som slutter på -ere tilhører gruppe 2:
- å demonstrere, demonstrerer, demonstrerte, demonstrert
Suffiksene har også en bestemt uttale, for eksempel har verb som ender på -ere, trykk på nest siste stavelse:
- å demonSTREre, demonSTRERer, demonSTRERte, demonSTRERt
Det er egne regler for hvert suffiks.
Oversikt over noen av suffiksene i norsk
| Noen internasjonale suffikser som danner substantiv | ||||
| Suffiks | Funksjon | Kjønn | Trykkmønster | Eksempel |
| -graf | redskap, yrke | hankjønn | trykk på siste stavelse | seismoGRAF kardioGRAF, radioGRAF |
| -iker | yrke | hankjønn | varierer | mateMAtiker, MUsiker |
| -log | yrke | hankjønn | trykk på siste stavelse | gynekoLOG, psykoLOG |
| -ør | yrke | hankjønn | trykk på siste stavelse | friSØR, ingeNIØR |
| -eri | sted | intetkjønn | trykk på siste stavelse | bakeRI, bryggerRI |
| -grafi | fagfelt, produkt | hankjønn | trykk på siste stavelse | geograFI, mammograFI |
| Noen internasjonale suffikser som danner adjektiv | ||||
| Suffiks | Funksjon | Trykkmønster | Eksempel | |
| -abel | angir egenskap | trykk på nest siste stavelse | aksepTAbel, irriTAbel | |
| -ent | angir egenskap | trykk på siste stavelse | frekvENT, resistENT | |
| -il | angir egenskap | trykk på siste stavelse | seNIL, steRIL | |
| -iv | angir egenskap | trykk på første stavelse | PALLiativ, PROGressiv | |
| -ær | angir egenskap | trykk på siste stavelse | stasjoNÆR, vaskuLÆR | |
| -øs | angir egenskap | trykk på siste stavelse | intraveNØS, religiØS | |
| Noen internasjonale suffikser som danner verb | ||||
| Suffiks | Funksjon | Trykkmønster | Eksempel | |
| -ere | indikerer verb | trykk på nest siste stavelse | dokumenTEre, inforMEre | |
| -isere | indikerer verb | trykk på nest siste stavelse | aktiviSEre, stabiliSEre | |