10C Demens (dementia)

Demens er en fellesbetegnelse på ulike kroniske hjernesykdommer som først og fremst kjennetegnes av hukommelsesproblemer. Rundt 70 000 mennesker i Norge har en demenssykdom. De to vanligste sykdommene er Alzheimers sykdom, som utgjør cirka 60 % av tilfellene, og vaskulær demens, som utgjør cirka 20-25 % av demenstilfellene. Vaskulær demens skyldes hjerneslag. Man kan også få demens i forbindelse med andre sykdommer i hjernen, som for eksempel Parkinsons sykdom. Demens kan også komme etter hjerneskade på grunn av ulykke eller alkoholmisbruk. Det er flest eldre som får demens, men også unge mennesker kan rammes. Når demens oppstår etter 65-årsalderen, brukes ofte begrepene aldersdemens eller senil demens.

Symptomer:

Hovedsymptomet på demens er dårlig hukommelse. Hukommelsesproblemene gjør at det er vanskelig å fungere i hverdagen. Det er flere kjennetegn på demens, og sykdomsbildet er forskjellig fra person til person.

De vanligste symptomene er:

• Dårlig hukommelse
• Dårlig konsentrasjon
• Problemer med å snakke og å forstå hva andre sier
• Problemer med å orientere seg og å finne veien, også om man er på et kjent sted
• Depresjon
• Vrangforestillinger
• Mistenksomhet
• Personlighetsforandringer
• Repeterende handlinger
• Dårlig koordinasjon
• Dårlig balanse
• Inkontinens
• Tap av hemninger
• Endret døgnrytme

Behandling:

Medisiner kan ikke helbrede eller stoppe sykdommen, men de kan lindre symptomene og bedre hukommelsen og evnen til oppmerksomhet. Da kan det bli lettere å fungere i hverdagen. Personer med demens kan også ha god effekt av medisiner som virker direkte på noen av symptomene, for eksempel depresjon og vrangforestillinger.

Det er viktig å tilrettelegge omgivelsene for personer med demens slik at de kan være aktive og mest mulig selvhjulpne. Bilder, farger og skilt kan hjelpe dem med å orientere seg og å finne fram. Personer med demens blir roligere i et ryddig og oversiktlig miljø. Det er viktig at de får mulighet til å bidra til fellesskapet, for eksempel gjennom å hjelpe til med å dekke bordet.

Noen personer med demens bruker tekniske hjelpemidler for å få en bedre hverdag. Eksempler på hjelpemidler er sikkerhetsbryter på komfyr, GPS og digitale tavler med dato, klokkeslett og beskjeder. Hjelpemidlene kan gjøre hverdagen enklere og tryggere slik at demente kan bo hjemme lengst mulig.

Personer med demens som bor hjemme, kan få hjelp av hjemmetjenesten til personlig hygiene, måltider og medisiner. Mange kommuner har også aktivitetstilbud for personer med demens som bor hjemme. Dette tilbudet er ofte på et dagsenter. Der kan de demente stimuleres og aktiviseres. I tillegg kan personer med demens som bor hjemme, få korttidsopphold på sykehjem. Disse tiltakene kan avlaste de pårørende. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, blir det vanskelig å bo hjemme. Når personer med demens trenger omsorg og hjelp hele døgnet, skal de få plass på et sykehjem.

Prognose:

Demenssykdom er kronisk og progressiv. Progressiv betyr at symptomene forverrer seg og/eller at pasienten får flere symptomer. Hos de fleste går denne utviklingen langsomt, mens det går raskere hos andre. Demens utvikler seg ofte i flere stadier. I begynnelsen kan personen fungere godt i kjente omgivelser, men til slutt blir personer med demens pleietrengende og totalt avhengig av hjelp fra andre.