Verb

Ny grammatikk: Verb som slutter på -s i alle former (s-verb)

Verb som slutter på -s i alle former, kan deles inn i tre grupper: s-passiv, s-verb og resiproke verb. S-verb er aktive verb til forskjell fra s-passiv^[1].

S-verb har -s i alle former. Vi har blant annet følgende s-verb:

Ei gruppe s-verb er resiproke. Det betyr at disse verbene viser en gjensidig relasjon mellom to eller flere personer. Forskjellen på resiproke s-verb og andre s-verb er altså at resiproke verb fokuserer på gjensidighet. Subjektet må være i flertall. Vi kan også bruke verb som ikke er resiproke, men da må vi bruke det resiproke pronomenet hverandre for å uttrykke den samme betydningen. Når vi bruker resiproke verb, bruker vi ikke hverandre.

Uttrykk som Vi ses! og Vi snakkes! brukes ofte nærmest synonymt med Ha det! når vi vet at vi skal se hverandre eller snakke med hverandre igjen ganske snart.

Noen av de resiproke verbene brukes ikke så ofte i fortid. Det gjelder for eksempel verbet ses. Se oversikt over bøyingsformer for mange vanlige s-verb i Fordypning.

Kvantorer

Kvantorer er ei gruppe med ord som sier noe om mengder. Vi har kvantorer for både tellelige og utellelige^[3] mengder. Disse kan stå sammen med substantiv i ubestemt eller bestemt form (se kapittel 1).

Ny grammatikk: Kvantorer for tellelige mengder

Når vi skal spesifisere hvor mange eksemplarer vi har av en tellelig mengde, bruker vi ofte tallord.

• Cecilie drikker tre kopper kaffe i løpet av arbeidsdagen.
• Åse har tre døtre og én sønn.
• Normal kroppstemperatur er cirka 37 grader.

Vi bruker tallordene én, ei og ett sammen med henholdsvis hankjønnsord, hunkjønnsord og intetkjønnsord. Legg merke til at hankjønnsformen én og intetkjønnsformen ett er forskjellig fra de ubestemte artiklene en og et.

• Cecilie har en interessant jobb. (ubestemt artikkel)
• Cecilie har full stilling, så hun trenger ikke å ha mer enn én jobb. (tallord)
• Carolina og Christian får snart et barn. (ubestemt artikkel)
• Carolina er ikke gravid med tvillinger. Hun har ett barn i magen. (tallord)

Vi bruker kvantoren hver sammen med hankjønnsord og hunkjønnsord i ubestemt form entall. Foran intetkjønnsord i ubestemt form entall bruker vi hvert.

• Familien Hansen-Vidal drar på hytta hver helg.
• De reiser til Frankrike på ferie hvert år.

Kvantoren begge bruker vi når to personer eller ting kan omtales med samme substantiv, for eksempel barna i eksemplet under. Begge kan stå alene, sammen med et substantiv eller sammen med tallordet to (uten substantiv).

Vi bruker også kvantorene ingen, få, noen, mange og alle når vi har tellelige mengder.

• Carolina hadde ingen venner i Fjordvik da hun flyttet dit.
• Cecilie møtte noen venninner fra studietida på en restaurant i Fjordvik.
• Cecilie kjøpte noen epler og noen bananer på butikken.
• Om få dager reiser familien Hansen-Vidal på ferie.
• Cecilie fikk mange nye venner da hun studerte.
• Cecilie drakk mange kopper kaffe mens hun var på nattevakt.
• Cecilie hilste på alle beboerne da hun begynte å jobbe på Fjordvik sykehjem.

Kvantorene få og mange kan gradbøyes:

• mange - flere - flest
• få - færre - færrest

Ny grammatikk: Kvantorer for utellelige mengder

Når vi skal si noe om størrelsen på mengder som vi ikke kan telle, må vi bruke kvantorene lite, litt, mye og all/alt. All brukes med substantiv i hankjønn og hunkjønn i entall, mens alt brukes med intetkjønn i entall. Vi bruker ikke flertallsform når vi snakker om utellelige mengder.

• Ben hadde lite fritid da han jobbet i Frankrike.
• Cecilie spiste litt sjokolade til kaffen.
• Har vi noe frukt?
• Cecilie fikk mye hjelp av de franske vennene sine da hun bodde i Frankrike.
• Cecilie drakk mye kaffe mens hun var på nattevakt.
• Cecilie noterte all informasjonen på møtet med avdelingslederen.
• Alex drakk opp alt vannet.

Kvantorene lite og mye kan gradbøyes:

• mye - mer - mest
• lite - mindre - minst

Ny grammatikk: Brøk

Brøk er tall som beskriver et antall deler av en enhet. Disse uttrykkene kommer fra matematikk. Når vi snakker om brøkdeler, kan vi også velge om vi vil bruke grunntall eller ordenstall i uttrykket:

• En firedel = en fjerdedel
• En tredel = en tredjedel

Vi bruker ofte uttrykk som hel og halv når vi snakker om deler og helhet. Vi bruker alltid ubestemt form etter hel og halv. Vi bøyer disse kvantorene på samme måte som adjektiv:

• Ben var veldig sulten. Han spiste en hel pizza.
• Cecilie spiste en halv sjokolade.
• Åse spiste bare et halvt rundstykke til frokost.
• «Jeg har bodd i Fjordvik et helt liv», sier Åse.

I bestemt form bruker vi ikke bestemt artikkel, men vi bruker flertallsform av kvantoren:

• Ben spiste hele pizzaen.
• Cecilie spiste halve sjokoladen.

Vi bruker uttrykket kvart når vi snakker om en firedel. Vi bruker ofte kvart når vi snakker om klokka, men også når vi deler noe i fire deler.

• Cecilie spiste en kvart pizza til lunsj.
• Klokka er kvart over tre.

Ny grammatikk: All, alt, alle vs. hele

All brukes med utellelige substantiv i hankjønn og hunkjønn entall, mens alt brukes med utellelige substantiv i intetkjønn entall. Alle bruker vi med tellelige substantiv i alle kjønn i flertall.

Alt og alle kan stå alene. Da betyr alt «alle tingene» og alle betyr «alle menneskene eller tingene i samme kategori»:

Merk at kvantorene all/alt, alle og hele brukes med forskjellig betydning.

Ny grammatikk: Kvantorer brukt som generaliserte substantiv

I kapittel 3 så vi at vi kan bruke adjektiv som substantiv. På samme måte kan vi bruke noen kvantorer som generaliserte substantiv. Da bruker vi kvantoren i superlativ i bestemt form med bestemt artikkel foran kvantoren.

• mange - flere - flest: de fleste = nesten alle (tellelig)
  • De fleste elevene i klassen til Alex fikk også influensa.
  • De fleste i klassen til Alex fikk også influensa.

• mye - mer - mest: det meste = nesten alt (utellelig)
  • Cecilie liker det meste av mat.
  • Cecilie liker det meste.

Ny grammatikk: Ordenstall med både ubestemt og bestemt form

Sammen med ordenstall kan vi bruke både bestemt og ubestemt form, men uttrykkene har samme betydning:

• Cecilie møtte mange nye kollegaer første dag på Fjordvik sykehjem.
• Cecilie møtte mange nye kollegaer første dagen på Fjordvik sykehjem.
• Cecilie møtte mange nye kollegaer den første dagen på Fjordvik sykehjem.

Ord som neste, forrige, siste, samme, høyre og venstre følger samme type mønster.

• Det er første gang at Ali er med på sårstell.
• Det er første gangen at Ali er med på sårstell.
• Det er den første gangen at Ali er med på sårstell.

Vi bruker vanligvis ubestemt form eller bestemt form uten bestemt artikkel, altså som i de to første eksemplene.

Konjunksjoner

Ny grammatikk: Sammensatte konjunksjoner

Når vi snakker om mer enn én person eller ting, kan vi binde dem sammen med uttrykket både - og.

• Både Alex og Dina ble syke.
• Cecilie serverte kaffe til både Åse, Knut og Bjørg.

Både - og betyr det samme som også.

• Alex ble syk. Dina ble også syk.
• Cecilie serverte kaffe til Åse. Cecilie serverte kaffe til Knut og Bjørg også.

Når vi har en negativ påstand om to eller flere personer eller ting, kan vi bruke uttrykket verken - eller i stedet for å bruke ikke i setningene. Verken - eller betyr det samme som heller ikke^[4].

Når vi fokuserer på et valg mellom to alternativer som utelukker hverandre, kan vi bruke uttrykket enten - eller.

• Alex må være hjemme fra skolen sammen med enten Cecilie eller Ben.
• Familien Hansen-Vidal skal enten reise til Frankrike eller male huset i sommerferien.