Navigation

  • Skip to Content
NTNU Home

LearnNoW2-hs

  • Info
    • Velkommen
    • Innhold
    • Kilder og videre lesning
    • Norsk uttale
  • 1
    • KAPITTEL 1
    • A Cecilie vil bytte jobb
    • B Cecilie gir råd
    • C Hjerteinfarkt (infarctus cordis)
    • D Livsstil
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 2
    • KAPITTEL 2
    • A Cecilie har ny jobb
    • B Knut har kols
    • C Kols
    • D Skriftlig rapport
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 3
    • KAPITTEL 3
    • A Cecilie treffer venninner
    • B Åse brekker lårhalsen
    • C Lårhalsbrudd
    • D Eldre og eldres helse
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 4
    • KAPITTEL 4
    • A Åse snakker med fysioterapeuten
    • B Åse har problemer med synet
    • C Rehabilitering etter lårhalsbrudd
    • D Kommunehelsetjenesten
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 5
    • KAPITTEL 5
    • A En overraskelse
    • B Carolina har time hos jordmor
    • C Familie i Norge
    • D Svangerskap og fødsel
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 6
    • KAPITTEL 6
    • A Helsesøster gir råd
    • B Carolina på etterkontroll
    • C Fødetilbud
    • D Folkehelse og helsesøsters arbeid
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 7
    • KAPITTEL 7
    • A Har Inger kreft?
    • B Inger er på mammografi
    • C Kreft (cancer)
    • D Kreftforebygging og -behandling
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 8
    • KAPITTEL 8
    • A Ali har praksis på Fjordvik sykehjem
    • B Anna har problemer med gebisset
    • C Eldres tannhelse
    • D Yrkesgrupper på et sykehjem
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 9
    • KAPITTEL 9
    • A Alex har influensa
    • B Juliet lærer om prosedyrer ved smitte
    • C Smitte
    • D Håndhygiene for helsepersonell
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 10
    • KAPITTEL 10
    • A Fatima føler seg ensom
    • B Bjørg har demens
    • C Demens (dementia)
    • D Depresjon hos eldre
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 11
    • KAPITTEL 11
    • A Astrid får hjerneslag
    • B Astrid er med på en livsgledeaktivitet
    • C Hjerneslag (apoplexia cerebri)
    • D Livsgledehjem
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • 12
    • KAPITTEL 12
    • A Stell av døende pasient
    • B Cecilie og Martin snakker om rutiner ved dødsfall
    • C Rutiner ved dødsfall på sykehjem
    • D Dødsfall i det flerkulturelle Norge
    • Grammatikk
    • Uttale
    • Oppgaver
    • Fordypning
    • Ekstra
  • Epilog
    • Epilog
  • Vokabular
    • Tabeller
    • Liste (a-å)
    • Veiledning
  1. 9
  2. Ekstra

Ekstra

×
  • KAPITTEL 9
  • A Alex har influensa
  • B Juliet lærer om prosedyrer ved smitte
  • C Smitte
  • D Håndhygiene for helsepersonell
  • Grammatikk
  • Uttale
  • Oppgaver
  • Fordypning
  • Ekstra

Oppslag i bokmålsordboka - skript


MENU

9 Ekstra: Tall og uttrykk med tall

9 Ekstra: Tall og uttrykk med tall

 

Hvordan skal vi skrive uttrykk med tall?

Tallene 0-999 (tall med ett til tre siffer) skrives som en enhet uten mellomrom.
0-999 1, 50, 714
Tallene 1000-9999 (tall med fire siffer) kan skrives som en enhet uten mellomrom eller med et mellomrom foran de tre siste tallene.
1000-9999 1000 eller 1 000
5432 eller 5 432
Tall over 10000 skrives i grupper med tre tall i hver. Gruppene lages bakfra. Vi setter ikke komma eller punktum mellom tallgruppene, bare mellomrom.
10000 og større 10000 → 10 000
12345678 → 12 345 678

 

Desimaler skrives etter komma. Når tallet sies, sier vi «komma».

  • 1,5 (en komma fem)
  • 47,54 (førtisju komma femtifire)
  • 5,3 millioner (fem komma tre millioner)

Hvis desimaltallet er «1», kan vi bruke entall eller flertall av million/milliard.

  • 11,1 elleve komma en million/millioner

Det er anbefalt at telefonnummer skrives slik:

  • Fasttelefon: 12 34 56 78
  • Mobiltelefon: 123 45 678

Telefonnummer med landskoder (Norge har 47) skrives slik:

  • +47 12 34 56 78
  • +47 123 45 678

 

Hvordan skriver vi tall i en tekst?

I tekst skrives tallene 1-12 med bokstaver. Tall som er større enn ti, skrives som tall.

  • Hun er fire år.
  • På avdelingen er det åtte sengeplasser.
  • Faren hennes er 42 år.
  • Det er 90 beboere på sykehjemmet.

Store enheter kan skrives med tall eller bokstaver

  • Det bor cirka 5 200 000 personer i Norge.
  • Det bor cirka 5,2 millioner mennesker i Norge.

Ordene for million og milliard kan forkortes:

  • million → mill.
  • milliard → mrd.

Husk at en milliard er 1000 millioner, og at en billion er 1000 milliarder. På engelsk brukes ikke ordet milliard. Man bruker ordet billion. En engelsk og en norsk billion er ikke samme tall.

  • norsk billion: 1 000 000 000 000
  • engelsk billion : 1 000 000 000

 

Omtrentlige tall

Noen ganger vet vi ikke det eksakte tallet. Da kan vi uttrykke oss omtrentlig ved å si to nærliggende tall.

  • Åse sovnet for to-tre timer siden.
  • Det var åtte-ti beboere som ble med på allsang.
  • Det var 15-20 pårørende på besøk på avdelinga på søndag.
  • Jeg tror lammekjøttet koster 50-60 kroner per kilo.

 

Ny og gammel tellemåte

I tale brukes to tellemåter. Rekkefølgen av tiere og enere er forskjellig.

  • enere: 1, 2, 3 …
  • tiertall: 20, 30, 40 …

Dette er den anbefalte måten å si tall på i dag. Her kommer tiere før enere.

  • 21: tjueen
  • 52: femtito

I gammel tellemåte kommer enere før tiere.

  • 21 enogtjue
  • 52 toogfemti (to-og-femti)

Vær oppmerksom på at tallene 7, 20 og 30 har to former i den gamle tellemåten.

  • 7: sju, syv
  • 20: tjue, tyve
  • 30: tretti, tredve

På grunn av dette kan et tall få flere former.

  • 27: tjuesju, tjuesyv, sjuogtyve, syvogtyve
  • 35: trettifem, femogtredve (formen femogtretti er ikke så vanlig)
  • 47: førtisju, sjuogførti, syvogførti

Begge tellemåter brukes også ved datoer.

  • 27. januar: tjuesjuende/tjuesyvende/sjuogtyvende/syvogtyvende januar
  • 31. mars: trettiførste/enogtredevte/enogtrettiende mars

 

Brøk

Brøk uttrykkes på to måter. Etter ny tellemåte bruker vi grunntall i brøk. Etter gammel tellemåte bruker en ordenstall. Det er vanligst å skrive brøk med horisontal strek.

Gammel skrivemåte Gammel betegnelse Ny skrivemåte Ny betegnelse
⅓ en tredjedel en tredel
⅕ en femtedel en femdel

 

 

Mål og vekt

I norsk brukes internasjonale ord når man snakker om mål og vekt:

Hva måles? Måleenhet Forkortelse
Vekt kilo(gram) kg
gram g
milligram mg
mikrogram µg
Lengde meter m
centimeter cm
millimeter mm
Volum liter l (bokstaven L)
desiliter dl
milliliter ml
spiseskje (15 milliliter) ss
teskje (5 milliliter) ts
Temperatur grader celsius, celsius °C/C

 

Editorial responsibility | Use of cookies | Privacy policy
Sign In