A Stell av døende pasient
Oppslag i bokmålsordboka - skript
12A
12A Cecilie og Martin steller en døende pasient
Cecilie har med seg sykepleiestudent Martin, som har praksis på sykehjemmet, for å stelle pasienten på rom 103. Pasienten er sengeliggende og kommer snart til å dø. Før de går inn til pasienten, har de en samtale om prosedyrene ved terminal pleie. Martin har mange spørsmål.
Martin: Hvordan vet man at en pasient er terminal?
Cecilie: Vi vet ikke akkurat når døden inntrer, men vi har noen sikre tegn på at døden kan være nært forestående. Noen av de viktigste tegnene er kalde hender og føtter og at huden blir blåmarmorert. Pusten blir mer anstrengt, og den kan ha lange pauser. Det heter Cheyne-Stokes’ respirasjon.
M: Hva er viktig når jeg skal stelle en døende pasient?
C: Det viktigste er at pasienten skal ha god omsorg og lindrende behandling ved livets slutt. Munnen og leppene blir tørre, men hvis vi holder dem fuktige, blir ikke pasienten plaget av tørste. Det er viktig å gi smertestillende medisiner før vi begynner å stelle pasienten. Vi må passe på å gjøre stellet så forsiktig og behagelig som mulig. Det er viktig å være to personer når vi steller. Da blir det lettere, og det føles bedre for pasienten. Det er også viktig å snakke på vanlig måte. Det vi sier, skal være informasjon til pasienten om hva vi gjør.
M: Tror du at en døende person kan høre?
C: Det er ikke sikkert at pasienten hører, men vi må opptre som om pasienten gjør det. Vi tror at hørselen er den sansen som vi mister sist.
Cecilie og Martin er ferdig med stellet av pasienten. Når de går ut av rommet, kommer en assistent for å sitte hos den døende. Cecilie og Martin snakker mer sammen.
M: Er det vanlig at noen sitter hos døende pasienter hele tida?
C: Ja, pasienten skal ikke ligge alene. Døende pasienter skal ha fastvakt, altså at noen sitter hos dem både om dagen og om natta. Dette må avdelingslederen finne en løsning på fordi vi trenger flere personer på jobb. Da må ekstravakter leies inn. Nå og fram til ekstravakta kommer i ettermiddag, skal Kittaya, én av assistentene her, sitte på rommet. Det var hun som nettopp gikk inn til pasienten.
M: Hvordan steller vi denne pasienten videre?
C: Han må ligge behagelig, og som sagt må munnen og leppene holdes fuktige hele tida. Nå har vi gjort ferdig stellet, så vår jobb nå er å gi rapport om situasjonen til avdelingslederen og til de som kommer på kveldsvakt.
M: Når skal vi varsle de pårørende?
C: De må varsles så fort som mulig når situasjonen forverres. De kommer en tur i kveld. Noen ganger ønsker pårørende å være her om natta, og det er bare fint. Det er viktig å bruke tid i den siste fasen slik at pårørende får tid til å ta farvel.
12A Oppgaver
12A Gloser
anstrengt (a) = tung; vanskelig | ||
behagelig (a) = komfortabel; som føles godt | ||
blåmarmorert (a) = med blåfarge i marmormønster | ||
en | Cheyne-Stokes' respirasjon (s) = pusterytme som kjennetegnes av at pasienten slutter å puste i kortere eller lengre perioder | |
døende (a) = som holder på å dø | ||
ei | ekstravakt (s) = person som jobber når han/hun egentlig ikke har vakt (her) | |
ei | fastvakt (s) = person som til stede på en fast plass på jobb hele tida (her) | |
forestående (a) = som snart kommer til å skje | ||
å | forverre (v) = å gjøre noe/noen dårligere (aktiv); i passiv: å bli dårligere (her) | |
fuktig (a) = litt våt | ||
å | inntre (v) = å komme (her) | |
å | komme en tur (v) = å stikke innom, å komme på (kort) besøk | |
å | leie inn (v) = å betale noen for å arbeide i en avtalt, ofte kort, periode (her) | |
å | opptre (v) = å handle; å oppføre seg (her) | |
en | respirasjon (s) = pusting | |
en | sans (s) = evne til å høre, kjenne, lukte, se og smake | |
sengeliggende (a) = når man må ligge i senga, vanligvis på grunn av sykdom | ||
en | sykepleiestudent (s) = person som studerer for å bli sykepleier | |
å | ta farvel (v) = si "ha det"; ofte brukt når noen er død | |
terminal (a) = som hører til slutten |