Substantiv

Repetisjon: Regelmessige bøyingsmønster

Vi deler norske substantiv i tre grupper etter kjønn (genus): hankjønn (maskulinum), hunkjønn (femininum) og intetkjønn (nøytrum). Vi kan bøye de fleste norske substantivene i entall og flertall og i ubestemt og bestemt form. Foran substantiv i ubestemt form entall bruker vi vanligvis ubestemt artikkel. Når vi bøyer substantiv i bestemt form entall og i ubestemt og bestemt form flertall, får substantivet vanligvis en endelse.

Entall

Foran substantiv i ubestemt form entall har vi ubestemt artikkel. Foran hankjønnsord bruker vi artikkelen en, foran hunkjønnsord bruker vi artikkelen ei, og foran intetkjønnsord bruker vi artikkelen et.

Hankjønnsord slutter på –en i bestemt form entall. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form, får substantivet bare endelsen –n.

• en gutt – gutten
• en pose – posen

Hunkjønnsord får endelsen –a i bestemt form entall. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form, dropper vi –e i bestemt form.

• ei seng – senga
• ei jente – jenta

De fleste dialekter i Norge har hunkjønn, men i skriftspråket er det mulig å bruke bare hankjønn i tillegg til intetkjønn.

Intetkjønnsord får endelsen –et i bestemt form entall. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form, får substantivet bare endelsen –t. OBS: Denne t-en uttaler vi ikke.

• et bord – bordet
• et eple – eplet

Flertall

I ubestemt form flertall får alle regelmessige substantiv endelsen –er. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form, får det endelsen –r.

• en gutt – gutten – gutter
• ei seng – senga – senger
• et eple – eplet – epler

I bestemt form flertall får alle regelmessige substantiv endelsen –ene. Hvis substantivet slutter på –e i ubestemt form flertall, får substantivet bare endelsen –ne.

• en gutt – gutten – gutter – guttene
• ei seng – senga – senger – sengene
• et eple – eplet – epler – eplene

Repetisjon: Andre bøyingsmønster

Noen substantiv har et annet bøyingsmønster.

Hankjønnsord som slutter på –er, får endelsene –e og –ne i flertall. Disse substantivene er ofte ord for personer, og de sier noe om yrke, nasjonalitet eller familie:

Noen substantiv slutter på –el. Vi dropper e i –el før vi legger til endelse i flertall. Hvis ordet har dobbel konsonant, må vi også droppe én av konsonantene.

Noen substantiv som slutter på –el og –er, har valgfrie former i bestemt form entall og i ubestemt flertall.

Korte intetkjønnsord (med bare én stavelse) får ikke endelse i ubestemt form flertall:

Denne regelen gjelder også hvis substantivet er sammensatt. Et sammensatt substantiv får samme kjønn som det siste leddet i ordet (en nøkkel + et kort -> et nøkkelkort). (Les mer om sammensatte substantiv nedenfor.) Noen intetkjønnsord med mer enn én stavelse kan ha begge bøyingsmønster, både med og uten ending i ubestemt form flertall.

Ny grammatikk: Uregelmessige substantiv

Mange substantiv har uregelmessig bøying. Disse substantivene får ofte vokalendring i flertall.

En del av de uregelmessige substantivene med vokalendring betegner kroppsdeler^[1]:

Noen substantiv følger mønsteret til et annet kjønn enn det kjønnet som de tilhører. Noen hankjønnsord følger mønsteret til korte intetkjønnsord og får ingen ending i ubestemt form flertall. Noen korte intetkjønnsord får -er i flertall, mens noen intetkjønnsord med mer enn én stavelse ikke gjør det.

Noen intetkjønnsord får endelsen -a i bestemt form flertall:

Ny grammatikk: Sammensatte substantiv^[2]

På norsk kan vi lage substantiv som er satt sammen av to eller flere ord. Substantiv som er satt sammen av to (eller flere) substantiv, er veldig vanlig. Det siste substantivet i sammensetningen bestemmer hvilket kjønn substantivet har, og det bestemmer også hvilke endelser substantivet får i flertall og i bestemt form entall:

• (en/ei) helse + (en) stasjon ➙ en helsestasjon
• (en) jobb + (et) intervju ➙ et jobbintervju

Vanligvis er det første ordet en nærmere beskrivelse av det siste ordet:

• en diabetespasient ➙ en pasient som har diabetes
• et pauserom ➙ et rom hvor man kan være i pausen

I eksemplene over er substantivene satt direkte sammen. Noen ganger må det være en -s- eller en -e- mellom ordene:

• (en) rehabilitering + s + (et) program ➙ et rehabiliteringsprogram
• (ei) trapp + e + (en) heis ➙ en trappeheis

Sammensatte substantiv skriver vi alltid som ett ord.

Ny grammatikk: Ubestemt eller bestemt form?

Substantiv finnes i fire former: Ubestemt form entall, bestemt form entall, ubestemt form flertall og bestemt form flertall. Hvordan velger vi mellom ubestemt og bestemt form^[3]?

Ubestemt form

Ubestemt form bruker vi alltid etter disse ordene:

1. Eiendomsfraser, ord som sier at noen eier noe:
   • Det er min bror. (etter eiendomspronomen)
   • Kjenner du Cecilies bror? (etter genitivs-s)

2. Hvilken/hvilket/hvilke:
   • Hvilken diagnose har han?
   • Hvilket land kommer du fra?
   • Hvilke språk snakker du?

3. Tall som står alene, og ordene mange, mye, noen, noe, ingen og hver/hvert:
   • Hun har tre sønner.
   • Det er 60 beboere på sykehjemmet.
   • Han har mange bøker.
   • Vi besøkte noen pasienter.
   • Vi drakk mye kaffe.
   • Han har ingen søsken.
   • Hun jobber hver dag.
   • De reiser til Frankrike hvert år.

Vi bruker også ubestemt form:

4. Når vi introduserer ny informasjon og når vi ikke snakker om en spesifikk ting:
   • Jeg har en bror.
   • Hun vil gjerne ha ei ny bukse.

Bestemt form

Bestemt form bruker vi nesten alltid sammen med disse ordene:

1. Før eiendomsfraser:
   • Det er broren min. (før eiendomspronomen)
   • Kjenner du broren til Cecilie? (før eiendomsuttrykk med preposisjon)

2. Etter mange av / mye av / noen av / noe av / ingen av / hver av / 2 (+ alle tall) av:
   • Mange av bøkene er gamle.
   • Tre av pasientene ser på TV.

3. Etter tall sammen med bestemt artikkel:
   • De tre sønnene er på besøk.
   • De 60 beboerne er gamle.

4. Etter demonstrativer – den/denne, det/dette, de/disse:
   • Den bilen er fin.
   • Jeg liker dette huset.

Vi bruker også bestemt form:

5. Når vi snakker om noe som er kjent informasjon eller noe spesifikt:
   • Jeg kjøpte en genser. Genseren er rød.
   • Hun jobber på sykehuset i Fjordvik.

6. Når lytteren/leseren forstår hva vi snakker om:
   • Læreren er syk i dag. (Vi forstår hvilken lærer.)

7. Når vi forstår konteksten og tingene som tilhører konteksten:
   • Vi har kjøpt ny leilighet. Kjøkkenet er stort, men badet er ganske lite. (Vi kan forstå at kjøkkenet og badet er rom i den nye leiligheten.)

Både ubestemt og bestemt form

I noen uttrykk kan både ubestemt og bestemt form være riktig. Vi bruker ubestemt form når vi har en generell referanse, og vi bruker bestemt form når vi har en spesifikk referanse:

• Alle pasienter har rett til nødvendige spesialhelsetjenester.
• Alle pasientene på sykehuset fikk frokost klokka 8.

Vi kan også bruke ubestemt form når vi refererer vi til en generalisert aktivitet på et sted, mens bestemt form viser til et konkret sted.

• Åse ligger på sykehus. (Åse er pasient.)
• Åse ligger på sykehuset. (Åse er pasient på sykehuset i Fjordvik.)

• Cecilie er på jobb. (Cecilie jobber nå.)
• Cecilie er på jobben. (Cecilie er på sykehuset i Fjordvik for å jobbe.)