1C LearnNoW2
1C Hjerteinfarkt (infarctus cordis)
Hjertet er en muskel som pumper blod med oksygen og næringsstoffer rundt i kroppen. Utenpå hjertet ligger blodårer. De forsyner hjertemuskelen med blod. Disse blodårene heter kransarterier. En blodpropp er blod som klumper seg sammen og tetter ei blodåre. Det fører til at litt av muskelvevet ikke får oksygen, og en del av hjertemuskelen dør. En blodpropp i en kransarterie kaller vi et hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt er en hjerte-og karsykdom. Ca. 12 000 personer får hjerteinfarkt hvert år.
Personer som får et hjerteinfarkt, kan ha disse symptomene:
- smerter i brystet
- smerter i brystet som stråler til én eller begge armer (venstre arm er mest vanlig)
- smerter som stråler fra brystet opp mot kjeven
- pusteproblemer
- kvalme og brekninger
Kvinner og eldre mennesker kan få andre symptomer, for eksempel vondt i magen eller vondt i ryggen. Da kan det være vanskelig å oppdage hjerteinfarktet.
Behandling:
En lege kan behandle en tett blodåre i hjertet på flere måter:
- Medisin: Pasienten kan få medisiner som løser opp blodproppen.
- Utblokking: Legen fører en tynn slange med en ballong inn i den tette blodåren. Dette skjer fra håndleddet eller lysken. Så blåser legen opp ballongen inne i blodåren for å åpne den.
- Operasjon: En ny blodåre erstatter funksjonen til den gamle blodåren. Denne operasjonen kaller vi bypass-operasjon.
4-6 uker etter et hjerteinfarkt må man ta blodprøver og sjekke hjerterytmen med EKG.
Prognose:
De fleste som har hatt et lite hjerteinfarkt, kan leve som vanlig etter 6 uker. Pasienten får medisiner som skal styrke hjertet og forebygge nye hjerteinfarkt. Etter et større hjerteinfarkt føler mange seg trøtte og slitne i en lang periode. Derfor klarer de ikke å være så aktive som før.
Personer som har hatt hjerteinfarkt, kan starte med rehabilitering 4-6 uker etter hjerteinfarktet. Rehabilitering betyr å trene seg opp. Opptreninga varer ofte i 4 uker. Hjerteinfarkt er en livsstilssykdom (se tekst 1D). I rehabiliteringsperioden får man hjelp til å endre livsstil. Du kan lese mer om rehabilitering i kapittel 4.
Disse rådene får pasientene:
- Slutt å røyke!
- Spis mat som er bra for hjertet!
- Tren regelmessig!
- Gå ned i vekt hvis du er overvektig!
- Reduser stress!
 |
en | ballong (s) = liten pose av gummi som vi kan fylle med luft |
|
ei | behandling (s) = det å behandle |
|
en | blodpropp (s) = embolus eller trombe; blod som blokkerer ei blodåre |
|
å | blåse opp (v) = å føre luft inn i |
|
en | brekning (s) = kroppslig reaksjon når man må kaste opp |
|
en | bypass-operasjon (s) = operasjon der en ny blodåre erstatter funksjonen til ei gammel blodåre |
|
de fleste = nesten alle | |
|
en | del (s) = område (her) |
|
å | dø (v) = å slutte å leve |
|
en | EKG-kontroll (s) = undersøkelse der man sjekker hjertet med et elektrokardiogram (EKG) |
|
å | erstatte (v) = å bytte ut noe med noe annet |
|
å | forebygge (v) = å gjøre et arbeid på forhånd for å forhindre at noe negativt skal skje |
|
å | forsyne (v) = å gi (her) |
|
en | funksjon (s) = oppgave |
|
å | føre (v) = å lede; å skyve |
|
å | føre til (v) = være årsak til; gjøre at |
|
å | gå ned i vekt (v) = å slanke seg |
|
en | hjertemuskel (s) = muskelen i hjertet |
|
et | håndledd (s) = bøyelig forbindelse mellom hånd og underarm |
|
infarctus cordis (s) = hjerteinfarkt | |
|
et | kapittel (s) = avgrenset del av en tekst |
|
en | kjeve (s) = øvre og nedre del av munnen som tennene sitter i, og som avgrenser munnhulen |
|
en | klump (s) = mindre mengde av fast masse |
|
å | klumpe seg sammen (v) = prosess når flere små deler går sammen og danner en klump; agglutinering (her) |
|
en | kransarterie (s) = blodåre som er hjertets egen blodforsyning |
|
en | kvalme (s) = følelsen av å være kvalm |
|
ei | kvinne (s) = dame |
|
å | leve (v) = å eksistere; å være levende; å ikke være død |
|
en | lyske (s) = inguine; overgangen mellom underliv og lår |
|
å | løse opp (v) = å dele i mindre deler; å knuse (her) |
|
en | medisin (s) = medikament, for eksempel tabletter eller piller som man tar for å bli frisk |
|
et | muskelvev (s) = musculi; samling av muskelceller |
|
et | næringsstoff (s) = innhold i mat som kroppen trenger |
|
et | oksygen (s) = gass som vi trenger for å leve |
|
en | operasjon (s) = kirurgisk inngrep |
|
å | oppdage (v) = å finne noe for første gang |
|
ei | opptrening (s) = å trene for å bli frisk etter sykdom eller skade |
|
overvektig (a) = tykk; veie for mye | |
|
en | person (s) = menneske |
|
en | prognose (s) = det som vi tror kommer til å skje |
|
å | pumpe (v) = å presse |
|
et | pusteproblem (s) = vanskeligheter med å puste |
|
å | redusere (v) = å gjøre mindre |
|
regelmessig (a) = ordnet etter faste regler | |
|
ei | rehabilitering (s) = prosess der en person med sykdom/skade/funksjonsnedsettelse trener for å bli bedre |
|
en | rehabiliteringsperiode (s) = periode der pasienter med sykdom/skade/funksjonsnedsettelse trener for å bli bedre |
|
å | røyke (v) = å inhalere røyk fra sigarett/pipe/sigar |
|
en | slange (s) = tynt rør av plast eller gummi |
|
en | smerte (s) = følelse av noe som gjør vondt |
|
å | stråle (v) = å gå ut fra et sted (her) |
|
å | styrke (v) = det å være sterk/kraftig |
|
et | symptom (s) = kjennetegn, særlig på sykdom |
|
tett (a) = noe som ikke har åpning | |
|
å | tette (v) = å gjøre noe tett; å hindre at noe går gjennom |
|
tynn (a) = noe som har lite omfang; motsatt av tykk | |
|
ei | utblokking (s) = prosess for å utvide en blodåre; å presse veggene i blodåren utover for øke diameteren |
|
utenpå (d) = på utsiden (av); motsatt av «inni» | |
|
ei | vekt (s) = tyngde; antall kilo (her) |