X Universitet og høyskole
Oppslag i bokmålsordboka - skript
7X Oversikt over det norske universitets- og høyskolesystemet
7X Oversikt over det norske universitets- og høyskolesystemet
For å kunne begynne å studere ved en høyskole eller et universitet i Norge, må en ha fullført videregående skole og ha godkjent generell studiekompetanse. Det er i hovedsak de studieforberedende utdanningsprogrammene som tilbyr dette. Vanligvis er man 18 år når man avslutter videregående opplæring. Da kan en velge sin videre utdanningsvei, og ca. 30 prosent av norske ungdommer velger å studere. Denne overgangen fra videregående utdanning til høyere utdanning gir ungdommene en ny tittel – student. Før dette omtales de primært som elever.
I Norge er det åtte universiteter og mer enn 30 ulike høyskoler å velge blant. Høyskolene og universitetene tilbyr samme faglige nivå, og forskjellen mellom dem er i dag ikke så stor som den var for noen tiår siden. Den største forskjellen i dag er faktisk størrelsen, både når det gjelder antall studenter, antall ansatte og fagtilbud. Både universiteter og høyskoler tilbyr studier på bachelor- og masternivå innen en rekke fagområder og har dermed i stor grad samme gradsstruktur som ellers i Europa, og delvis også internasjonalt. I tillegg bruker alle høyskoler og universiteter i Norge det internasjonale karaktersystemet med bokstaver fra A til F.
Et universitet består av forskjellige fakulteter. Hvert fakultet blir ledet av en dekan. Fakultetene tilbyr utdanning og driver med forskning innen definerte fagområder, og eksempler på fakulteter er «Det humanistiske fakultet», «Det medisinske fakultet», «Fakultet for naturvitenskap og teknologi». Universitetene tilbyr også profesjonsstudier som varer i fem eller seks år, og som leder fram til beskyttede titler. Dette skiller dem fra høyskolene som tradisjonelt ikke har hatt dette tilbudet. Eksempler på klassiske profesjonsstudier er medisin og teologi.
Høyskolene tilbyr vanligvis utdanninger fra to til fem års varighet avhengig av fagområde, og disse utdanningene er ofte mer yrkesrettede enn utdanning fra universitetene. Eksempler er yrker som lærer, sykepleier, veterinær, økonom etc.
Antallet studenter som tar høyere utdanning i Norge øker stadig, og det er flest kvinner som velger å studere. I 2015 var det 169 282 jenter som valgte å ta høyere utdanning, mens det var 113 883 gutter som gjorde det samme. De mest populære fagfeltene dette året var innenfor helse-, sosial- og idrettsfag (ca. 53 500 studenter) samt økonomiske og administrative fag (ca. 50 000 studenter).
Kilder: ssb.no, utdanning.no
7X Gloser
administrativ (a) = administrative, executive
som har med administrasjon å gjøreet antall (n) = a number
en mengde, hvor mangeavhengig (a) = dependent, addicted
som må ha, ufri, bundet, her: avhengig av; å trengeå avslutte (v) = to conclude, to finish, to end, to complete
å gjøre helt ferdigbeskyttet (i) = protected
her: som man må ha en spesiell godkjennelse for å brukedefinert (i) = defined
her: spesielle, som har en klar grenseen dekan (n) = dean, head of faculty
en leder for et fakultet på universiteteten = you, one, they, people
manetc = etc
et cetera, og så videre, og annetet fagtilbud (n) = offered subjects
et utvalg av fag som man kan studereet fakultet (n) = a faculty
ei avdeling på universitetet; humanistiske fakultet, medisinske fakultetå fullføre (v) = to finish, to complete
å gjøre ferdiggodkjent (a) = approved, valid
som noen godkjenner, som noen sier at er godt noken grad (n) = a grade
her: et akademisk utviklingstrinn; en bachelorgrad, en mastergrad og en doktorgraden gradsstruktur (n) = a degree structure
fordelingen av grader ved universiteteren hovedsak (n) = main thing, chief concern
den viktigste saken, det viktigste temaethumanistisk (a) = humanistic, humanist
som gjelder humanisme; fag som historie, litteratur og språket høyskolesystem (n) = college system
et system for høyere utdanninget karaktersystem (n) = grading system
et system for karakterer, vurdering av læringklassisk (a) = here: classical
her: tradisjonellen kvinne (n) = a woman
ei dameå lede (frem til) (v) = here: to lead to
her: å føre til, å slutte medet masternivå (n) = a master's level
høyere utdanningsnivåen naturvitenskap (n) = (natural) science
vitenskapen om naturen; fysikk, kjemi og matematikket nivå (n) = a level
en grad, et trinnå omtale (v) = to mention, to refer to
å snakke eller skrive omprimær (a) = primary
som kommer i første rekkeet profesjonsstudium (n) = vocational studies
studie som fører frem til et yrke; lege, psykolog, prest etc…å skille (v) = here: to separate, also: to divorce
hva som er forskjellig mellom to ting, også: å skille seg; å avslutte et ekteskapet sosialfag (n) = social studies
fag: sosialt arbeid, barnevern, familievernstadig (d) = constant, continuous, still
regelmessig, uavbrutt, alltiden studiekompetanse (n) = university and college admission
kompetanse til å studere ved universitet eller høyskoleen teologi (n) = theology
fag; læren om Bibelen eller andre religiøse skrifteret tilbud (n) = an offer, a proposition
det man tilbyr, det man kan gjøre/kjøpe/fået tiår (n) = decade
et tidsrom på ti år, desennium; 1990-årene etc…en utdanningsvei (n) = an education path
en retning for utdannelseå vare (v) = to last, to be, to continue
å foregå over et tidsrom, å være uforandret gjennom et tidsromen varighet (n) = a lastingness, duration
hvor lenge noe vareren veterinær (n) = a vet, a veterinary surgeon
en lege for dyrvid (a) = here: further, also: wide
her: videre, som man fortsetter medyrkesrettet (a) = vocational, vocationally oriented
som har et yrke som målOrdklasser
a = adjektiv, d = adverb, i = perfektum partisipp, n = noun, p = preposisjon v = verb