Navigation

  • Skip to Content
NTNU Home

NoW2

  • Info
    • Velkommen
    • Innholdsfortegnelse
    • Norsk uttale
    • Nedlastinger
    • Undervisningsveiledning
  • 1
    • A Yang kommer til Trondheim
    • B Simon har studert i Ålesund
    • X Gjøvik – en av tre NTNU-byer
    • Skriftlige oppgaver
    • Lytteoppgaver
    • Grammatikk
    • Y a) Tidsuttrykk
    • Y b) S-verb
    • Y c) Nasjonalitetsord
    • Y d) Presentere steder
    • Y e) Hjelp med å forstå
    • Y f) Norge
  • 2
    • A Søndagsmiddag hos bestemor
    • B På norskkurs
    • X Essay
    • Skriftlige oppgaver
    • Lytteoppgaver
    • Grammatikk
    • Y a) Uregelmessige substantiv
    • Y b) Beskrive, sammenligne og binde sammen
    • Y c) Ordliste familie
    • Y d) Legge/sette, ligge/stå/sitte
  • 3
    • A Kjemisk prosessteknologi
    • B Sport i lunsjen
    • X Syden
    • Skriftlige oppgaver
    • Lytteoppgaver
    • Grammatikk
    • Y a) Ordliste fritid
    • Y b) Flere refleksive uttrykk
    • Y c) Sosiale sammenkomster
  • 4
    • A Valg av bolig
    • B En boligannonse
    • X Boligtyper
    • Skriftlige oppgaver
    • Lytteoppgaver
    • Grammatikk
    • Y a) Ord for mengder
    • Y b) Konkrete stedspreposisjoner
    • Y c) Tall, matematikk
    • Y d) Fersk og frisk
  • 5
    • A Privat eller offentlig skole?
    • B Andreas sin skoletid
    • X Utdanningssystemet
    • Skriftlige oppgaver
    • Lytteoppgaver
    • Grammatikk
    • Y a) Adjektiv
    • Y b) Diskusjon
  • 6
    • A Ling søker på jobb
    • B På jobbintervju
    • X Eksempelessay
    • Skriftlige oppgaver
    • Lytteoppgaver
    • Grammatikk
    • Y a) Framtid
    • Y b) Jobbsøknad
    • Y c) Fordeler og ulemper
    • Y d) Mennesker, personer, folk
  • 7
    • A En kjemikonferanse på Gjøvik
    • B Intervju med prof. Jensen
    • X Universitet og høyskole
    • Skriftlige oppgaver
    • Lytteoppgaver
    • Grammatikk
    • Y a) Lenger – lengre
    • Y b) Sammenligning
    • Y c) Stillinger på universitetet
  • 8
    • A NTNUs historie
    • B Nobelprisen
    • X Norske nobelprisvinnere
    • Skriftlige oppgaver
    • Lytteoppgaver
    • Grammatikk
    • Y a) Sterke følelser
  • 9
    • A Trondheims historie
    • B 17. mai i Trondheim
    • X Trøndersk
    • Skriftlige oppgaver
    • Lytteoppgaver
    • Grammatikk
    • Y a) Viktige årstall
    • Y b) Nidelven
    • Y c) Helligdager, høytider og ferier
  • 10
    • A En sørgelig dag
    • B En festdag
    • X Religion i Norge
    • Skriftlige oppgaver
    • Lytteoppgaver
    • Grammatikk
    • Y a) Adverb med og uten bevegelse
    • Y b) Markeringer
    • Y c) Ordliste religion
    • Y d) Ordliste samlivsformer
    • Y e) Trøtt, sliten, lei
    • Y f) Livets gang
  • Gloser
    • Tabeller
    • Liste (a-å)
  1. NoW2 6
  2. Grammatikk
  3. 2 Ny grammatikk

Språkvelger

2 Ny grammatikk

×
  • A Ling søker på jobb
  • B På jobbintervju
  • X Eksempelessay
  • Skriftlige oppgaver
  • Lytteoppgaver
  • Grammatikk
    • 1 Repetisjon
    • 2 Ny grammatikk
  • Y a) Framtid
  • Y b) Jobbsøknad
  • Y c) Fordeler og ulemper
  • Y d) Mennesker, personer, folk

Oppslag i bokmålsordboka - skript

MENU

6.2 Grammatikk

6.2 Grammatikk

Grammatikk du skal begynne å bruke / ny grammatikk

VERB

Verbene være/bli og ha/få

VIDEO

Hvis vi snakker om noe som varer, og ikke om en forandring, bruker vi vanligvis være eller ha. Hvis vi derimot snakker om noe som forandrer seg, eller noe nytt som skal skje, bruker vi bli eller få.

Være – statisk: Ling er trøtt fordi hun har lest for mye.
Bli – forandring: Ling blir trøtt av å lese.

 

Ha – statisk: Ling og Yang har en sønn.
Få – forandring: Ling og Yang fikk en sønn for seks år siden.

 

Bli/få er en slags framtid av være/ha.

Være – nå: Det er varmt i dag.
Bli – framtid: Det blir varmere i morgen.

 

Ha – nå/gjentakelse: Jeg rydder hybelen når jeg har tid.
Få – framtid: Jeg rydder hybelen når jeg får tid.

 

Å ha et nettverk i arbeidslivet kan være nyttig for å få jobber senere i karrieren.
(varig tilstand) (forandring)

 

Legg merke til dette faste uttrykket med få:

Vi får se!
IKKE: Vi skal se.

 

Oppsummering

Varig tilstand Forandring
å være å bli
å ha å få

 

Passiv

VIDEO

I Kapittel 1 lærte du om de fleste verbformene i norsk. Passiv er den siste nye verbformen.

I noen tekster er passiv veldig vanlig. Det er for eksempel i instruksjoner, gamle oppskrifter og bruksanvisninger. I noen formelle tekster som avisoverskrifter, politiske tekster og lover er passiv også vanlig.

Aktiv::

Renholderen vasker trappa hver uke.

 

Passiv::

Bli-passiv: Trappa blir vasket (av renholderen) hver uke.
S-passiv:Trappa vaskes (av renholderen) hver uke.

 

Vi kan altså lage passiv på to måter på norsk.

S-passiv

S-passiv lager vi ved å sette ‑s etter infinitiv av verbet.[1]

Alle verb: Trappa vaskes hver uke.

 

S-passiv bruker vi i infinitiv (for eksempel etter modalverb) og presens.

Presens: Trappa vaskes hver uke.
Etter modalverb (framtid): Trappa skal vaskes hver uke.
Etter modalverb (fortid): Trappa måtte vaskes hver uke.
Infinitiv med å: Trappa trenger å vaskes.

 

Bli-passiv

Bli-passiv lager vi ved å bøye verbet å bli og sette partisippformen etter.

Infinitiv med å: Trappa pleier å bli vasket hver uke.
Presens: Trappa blir vasket hver uke.
Preteritum: Trappa ble vasket forrige uke.
Presens perfektum: Trappa har blitt vasket siden sist.
Preteritum perfektum: Trappa hadde blitt vasket da de kom hjem.
Framtid (infinitiv etter modalverb): Trappa skal bli vasket i ettermiddag.

 

Både i bli-passiv og s-passiv tar vi bort det opprinnelige subjektet (hvem som gjør noe). Subjektsplassen i setninga kan da fylles av objektet eller det formelle subjektet det. Her skal vi bare se på bruk av objekt som subjekt i passivsetninger:

Aktiv: RenholderenSUBJ vasker trappaOBJ hver uke.
Bli-passiv: Trappa blir vasket hver uke.
S-passiv: Trappa vaskes hver uke.

 

I presens kan vi velge mellom s-passiv og bli-passiv, mens s-passiv ikke har preteritumsform. Det kan være flere grunner til at vi vil bruke passiv. Vi vil kanskje skjule hvem som gjør noe, eller vi synes ikke at det er interessant. Vi kan også bruke passiv hvis vi ikke vet hvem som gjør noe.

Vi vil skjule noe: Overraskelsesfesten ble planlagt i all hemmelighet.
Vi vet ikke: Banken ble ranet i går.
Framtid / Vi vet ikke: Ling skal intervjues for den nye jobben neste uke.

 

Hvis vi likevel vil si hvem som gjør noe, bruker vi preposisjonsuttrykk med av.

Trappa ble vasket (av renholderen).
Banken ble ranet (av en kriminell bande) i går.
Ling skal intervjues (av kontorsjefen og instituttlederen) for den nye jobben neste uke.

 

[1] Verb som slutter på andre vokaler enn –e, kan få –es i stedet for –s: tas/taes. Dette kan man velge.

Editorial responsibility | Use of cookies | Privacy policy
Sign In