Repetisjon: Kortsvar

Vi kan svare på ja/nei-spørsmål med ja/nei + det + verb:

1. Hvis vi spør med være/ha/bli, svarer vi med ja/nei + det + verbet i samme form:
   • Var Cecilie på jobb i går? ➙ Nei, det var hun ikke.
   • Har du spist middag? ➙ Ja, det har jeg.
   • Ble du sliten? ➙ Ja, det ble jeg.

2. Hvis vi spør med modalverb, svarer vi med ja/nei + det + verbet i samme form:
   • Må jeg dra alene til tannlegen? ➙ Nei, det må du ikke.
   • Kunne Cecilie jobbe ekstra? ➙ Ja, det kunne hun.

3. Hvis vi spør med andre verb, svarer vi med ja/nei + det + gjøre i samme form:
   • Gråter Ella ofte? Ja, det gjør hun.
   • Går alle beboerne til fotpleier? Nei, det gjør de ikke.
   • Fikk Anna time hos tannlege? Ja, det gjorde hun.

Sammenbinding av ord og setninger: konjunksjoner, subjunksjoner, adverb

Repetisjon: Konjunksjoner

Vi bruker konjunksjoner for å binde sammen setninger eller deler av setninger. De viktigste konjunksjonene er og, men, eller, for og så.

• Det nye huset til familien Hansen-Vidal er lite, men koselig.
• Cecilie snakket med Ingrid, Ali, Trine og Mariam i lunsjen.

Når vi binder sammen to helsetninger med en konjunksjon, setter vi komma foran konjunksjonen:

• Ali er 24 år, og han kommer fra Sudan.

Hvis det er samme subjekt i begge helsetningene, trenger vi ikke å gjenta subjektet. Hvis vi dropper subjektet, skriver vi ikke komma^[1]:

• Ali er 24 år og kommer fra Sudan.

Hvis vi starter den andre setningen med et annet ledd enn subjektet, for eksempel et adverb, må vi gjenta subjektet og sette komma:

• Cecilie er på dagvakt og holder på med morgenstellet.
• Cecilie er på dagvakt, og nå holder hun på med morgenstellet.

Mer om konjunksjonene for og så

Både for og så er konjunksjoner og binder sammen helsetninger. For uttrykker en årsak, mens så uttrykker en konsekvens:

• Det kan være spesielt vanskelig å utføre et godt munn- og tannstell hvis pasientene er demente, for de forstår ikke alltid hva som skjer.
• Demente pasienter forstår ikke alltid hva som skjer, så det kan være spesielt vanskelig å utføre et godt munn- og tannstell.

Repetisjon: fordi og derfor

Fordi er en subjunksjon og starter en leddsetning. Vi bruker fordi for å uttrykke en årsak, altså grunnen til at noe skjer.

• Anna har vondt i munnen fordi hun har et sår.
• Inger er nervøs fordi hun har en kul i brystet.

Derfor er et adverb og står ofte først i en helsetning. Vi bruker derfor for å uttrykke en konsekvens:

• Anna har et sår. Derfor har hun vondt i munnen.
• Inger har en kul i brystet. Derfor er hun nervøs.

Ny grammatikk: selv om/likevel

Vi bruker selv om for å uttrykke en kontrast. Selv om er en subjunksjon og starter en leddsetning:

• Selv om Cecilie nettopp har spist, er hun sulten.
• Tannproteser må rengjøres med tannbørste og tannkrem selv om man ikke kan få hull i dem.

Likevel er et adverb og starter ofte en helsetning. Vi bruker likevel for å uttrykke en kontrast:

• Cecilie har nettopp spist. Likevel er hun sulten.
• Man kan ikke få hull i tannproteser. Likevel må de rengjøres med tannbørste og tannkrem.

Selv om og likevel uttrykker altså en kontrast. Denne kontrasten krever et premiss og en overraskende effekt:

• Selv om Cecilie nettopp har spist, er hun sulten.
• Cecilie har nettopp spist. Likevel er hun sulten.

Premisset i setningene over er at Cecilie vanligvis er mett når hun nettopp har spist. Den overraskende effekten er at Cecilie er sulten til tross for at hun nettopp har spist.

Repetisjon: preposisjonene før/etter og adverbene først/etterpå

Vi bruker preposisjonene før^[2]/etter sammen med substantiv, pronomen eller tidsuttrykk:

Ordene danner et adverbial som kan stå først eller sist i setningen. Verbet står på andreplass:

• Cecilie hjalp_V2 Dina med leksene før middag.
• Før middag hjalp_V2 Cecilie Dina med leksene.

Adverbene først/etterpå står alene. De danner et adverbial som kan stå først eller sist i setningen. Verbet må stå på andreplass.

• Først hjalp_V2 Cecilie Alex med leksene. Så dro de på svømming.
• Jeg ordner fotbadet og triller henne ned etterpå.

Repetisjon: subjunksjonen før

Før er også en subjunksjon:

• Cecilie hvilte litt før nattevakta. (preposisjon)
• Cecilie hvilte litt før hun skulle på nattevakt. (subjunksjon)

Ny grammatikk: Tidsuttrykk med subjunksjonen etter at + presens perfektum eller preteritum perfektum

Vi har sett at etter og før er preposisjoner, og at før også kan brukes som subjunksjon. Vi kan også bruke etter som subjunksjon sammen med subjunksjonen at. Når vi snakke nger med tidsuttrykkene etter at eller når + presens perfektum. Det andre verbet står i presens.

Når vi snakker om rekkefølgen av noe som skjedde i fortida, kan vi bruke leddsetninger med tidsuttrykkene etter at eller da + preteritum perfektum. Det andre verbet står i preteritum.

Ny grammatikk: så

Så bruker vi i mange sammenhenger på norsk:

1. Preteritum av å se:
   • I går så Cecilie et interessant program på TV.

2. Tidsadverb: Når så er tidsadverb, betyr så det samme som etterpå.
   • Først skal Cecilie gå visitt sammen med legen. Så må Cecilie bestille tannlegetime til Anna.

3. Gradsadverb: Når så er gradsadverb, står det foran et adjektiv og betyr ofte det det samme som veldig.
   • Det nye huset til familien Hansen-Vidal er ikke så stort, men det er veldig koselig.
   • Det er bare et lite sår. Det er ikke så farlig.

4. Gradsadverb: Vi kan også bruke så sammen med adjektiv i intetkjønn for å uttrykke følelser:
   • Alex er frisk igjen. - Så fint!
   • Jeg finner ikke nøklene mine. - Så rart! Jeg la dem her i går.
   • Vi vil gjerne invitere dere til festen vår i morgen. - Så hyggelig! Vi vil gjerne komme.

5. Gradsadverb + at-setning: Når så står sammen med et adjektiv (eller et annet ord) og en at-setning, uttrykker så + at-setningen en konsekvens. Vi kan ikke erstatte så med veldig i slike setninger.
   • Ja, det er så vondt at jeg ikke vil sette inn gebisset.
   • Det kom så mange at det ikke ble nok mat.

6. Konjunksjon: Når så er konjunksjon, uttrykker det konsekvens (se over).
   • Erna har vært hos fotpleier mange ganger før, så hun kjenner rutinene.

7. Subjunksjon: Når så er subjunksjon, kan så uttrykke en hensikt. I slike setninger betyr så det samme som slik at.
   • Hun tok på seg regnklær så hun ikke skulle bli våt.
   • Nå skal du først få et munnskyllevann som renser såret så det gror fort.

8. Interjeksjon: så kan være en interjeksjon som kan innlede en setning. Vi bruker ofte så (eller så, så) for å trøste.
   • Så, så, ikke gråt.
   • Så, så, det går bra.

Preposisjoner

Repetisjon: faste strukturer med preposisjoner

I tillegg til tidsuttrykk (se kapittel 2) og stedsuttrykk (se kapittel 4) brukes preposisjoner i mange sammenhenger på norsk, for eksempel:

Av (passiv): Vi bruker av hvis vi vil si hvem som gjør noe i en passiv-setning:

• Erna trilles av Ali.
• Erna blir trillet av Ali.

For å: Vi bruker for + å + infinitiv som svar på spørsmål med hvorfor:

Til (genitiv): Hvis noen har eller eier noe, kan vi bruke uttrykk med til. Det som eies, står i bestemt form.

• Legen ser på såret til Erna. (= Legen ser på Ernas sår.)
• Dina og Alex er barna til Cecilie. (= Dina og Alex er Cecilies barn.)