7 Grammatikk

7 Grammatikk

 

Subjunksjoner

 

Repetisjon: Subjunksjonen som

I kapittel 6 fokuserte vi på leddsetninger og noen subjunksjoner. Subjunksjonen som er forskjellig fra andre subjunksjoner, for eksempel fordi og at. Andre subjunksjoner knytter en leddsetning til en helsetning, mens som knytter en leddsetning til en del av en helsetning og beskriver denne delen. Derfor kan som-setninger stå på forskjellige steder i helsetninger.

Som-setningen beskriver subjektet IngerSUBJ, som er mora til Cecilie, er redd.
Som-setningen beskriver objektet Inger har en kulOBJ som gjør vondt.
Som-setningen beskriver adverbialet Cecilie jobber på et sykehjemADV som ligger i Fjordvik.
Cecilie må komme til Inger så fortADV som hun kan.

 

 

Ny grammatikk: Som-setninger med preposisjon

Vi kan ikke ha preposisjoner rett foran som. Preposisjonen står derfor vanligvis til slutt i som-setningen.

  • Inger har ei datter. Hun ringer til dattera.
  • Inger har ei datter som hun ringer til.

 

Ny grammatikk: Å droppe som

Noen ganger er subjunksjonen som subjekt i leddsetningen. Da er som obligatorisk.

  • Kåre har en sykdom. Sykdommen er kronisk.
  • Kåre har en sykdom somSUBJ er kronisk.

Når som ikke er subjekt i leddsetningen, kan vi droppe som.

  • Cecilie har en jobb. Hun elsker jobben.
  • Cecilie har en jobb (som) hunSUBJ elsker.

 

Setninger

 

Ny grammatikk: Indirekte tale

Vi kaller det direkte tale når vi skriver et sitat som viser hva noen sier. Når vi forteller hva noen har sagt eller spurt om, bruker vi indirekte tale. Vi må ofte endre pronomen når vi skal gjøre om fra direkte til indirekte tale.

Direkte tale Indirekte tale
Inger: Jeg har en kul i brystet! Inger sier at hun har en kul i brystet.
Cecilie til meg: Har du tid til å snakke med meg? Cecilie spør om jeg har tid til å snakke med henne.
Ben til Cecilie: Vi må hente Alex. Ben sier at de må hente Alex.

 

I setninger med indirekte tale eller indirekte spørsmål bruker vi ofte verb som si, fortelle, spørre og lure på i hovedsetningen.

  • Han sier at de kommer i morgen. Hun forteller at han er syk.
  • Han spør om legen har kommet. De lurer på om du er frisk.

 

Ny grammatikk: Å droppe at

Når at-setningen er objekt i helsetningen, kan vi ofte droppe at:

  • Cecilie sa at hun kunne komme. → Cecilie sa hun kunne komme.

Selv om man dropper at, må man huske riktig ordstilling for leddsetning:

  • Inger sier at hun ikke vil være alene. → Inger sier (at) hun ikke vil være alene.

 

Ny grammatikk: Spørreord som subjunksjon

Subjunksjonene at og om kobler en helsetning og en leddsetning sammen (se kapittel 6). Når vi har et spørsmål med spørreord i direkte tale, bruker vi spørreordet som subjunksjon i indirekte tale. Derfor har direkte spørsmål og indirekte spørsmål forskjellig setningsstruktur. Et direkte spørsmål er en helsetning, mens et indirekte spørsmål er en leddsetning.

  • Cecilie til Inger: Hvor er kulen?
  • Cecilie spør Inger hvor kulen er.

Vi kan bruke alle spørreordene (hvem, hva, hvor, hvorfor, hvordan, hvilken/hvilket/hvilke og når) som subjunksjoner.

  • Reidun hørte ikke hva legen sa.
  • Friske gravide kvinner kan selv velge hvor de vil føde.
  • Cecilie forklarer hvordan Kåre skal bruke forstøveren.
  • Cecilie må lese rapporten fra nattevakten når hun kommer på jobb om morgenen.

Når spørreordet er subjekt i spørsmålet, må vi inkludere som sammen med spørreordene hva eller hvem.

  • Cecilie sjekker hvem som skal ha nattevakt i kveld.
  • En kollega forstår hva som har skjedd.
  • Fortell meg hva som plager deg!

Vi kan også bruke som sammen med hvilken/hvilket/hvilke + et substantiv:

  • Sykepleieren hørte hvilken pasient som ropte på henne.

Legg merke til at vi ikke bruker spørsmålstegn («?») i indirekte spørsmål.