7D Kreftforebygging og -behandling

Minst ett av tre krefttilfeller henger sammen med livsstil. Dermed kan vi selv redusere risikoen for å få kreft gjennom å ha en sunn livsstil. Det er en klar årsakssammenheng mellom lungekreft og røyking. Derfor bør man slutte å røyke eller aldri begynne med det. Dessuten finner man høyere forekomst av hudkreft hos mennesker som har vært solbrent. Jo oftere og kraftigere man har vært solbrent, jo større er risikoen for å utvikle hudkreft. Det er derfor smart å bruke solkrem med høy faktor for å beskytte seg mot skadelige solstråler. Et sunt kosthold og nok mosjon kan også virke forebyggende mot kreft. (Se også 1D.) I mange tilfeller kan man likevel ikke finne årsaken til at en person får kreft. Noen ganger ligger forklaringa i gener og arv.

Når en person har fått kreft, finnes det flere forskjellige typer kreftbehandling. De vanligste behandlingsformene er cellegift, kirurgi og strålebehandling. Ofte kombineres flere behandlingsformer.

Cellegift, som også kalles cytostatika eller kjemoterapi, er medisiner som brukes til å drepe kreftceller. Cellegift kan man få direkte inn i blodet (intravenøst), i tabletter eller kapsler eller gjennom en tynn plastslange direkte inn i kreftsvulsten. Cellegift påvirker også normale celler. Derfor får noen bivirkninger som for eksempel kvalme, oppkast, hårtap og hudirritasjon. Immunforsvaret blir dårligere av cellegift, og pasienten er mer utsatt for å bli syk.

Kirurgisk behandling av kreft betyr at kreftsvulsten fjernes eller reduseres gjennom en operasjon. Hvis kreftsvulsten er avgrenset, kan den fjernes helt. Hvis den ikke kan fjernes helt, får pasienten ofte cellegift og/eller strålebehandling i tillegg til operasjonen.

Strålebehandling betyr at kreftsvulsten utsettes for en høy dose røntgenstråler. Da dør kreftcellene eller slutter å dele seg. Strålebehandling virker også på de friske cellene, noe som kan gi bivirkninger.

Målrettede legemidler er medisiner som virker direkte på de individuelle genetiske forandringene i kreftcellene til hver enkelt pasient. Derfor ødelegger slike medisiner de friske cellene i mindre grad enn andre legemidler, og det blir færre bivirkninger.

Immunterapi betyr å stimulere personens eget immunforsvar slik at det dreper kreftcellene i kroppen. Det finnes flere forskjellige typer immunterapi, for eksempel medisiner eller overføring av friske immunceller til blodet.

En annen type behandling er stamcelletransplantasjon. Stamceller er umodne celler som kan utvikle seg til å bli modne celler med spesielle oppgaver, for eksempel blodceller. Stamcellene kan hentes fra en frisk person (en donor) eller fra den kreftsyke selv. Stamcellene fryses ned, og pasienten får deretter cellegift slik at kreftcellene dør. Etterpå overføres stamcellene til pasienten intravenøst.

Lindrende (palliativ) behandling betyr å gi best mulig livskvalitet til pasienter som ikke kan bli friske av kreftsykdommen. Palliativ behandling går ut på å lindre symptomer som smerter, kvalme, søvnproblemer og angst.