7C Kreft (cancer)

Kreft er en fellesbetegnelse på sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling av unormale celler. Disse cellene kan gå inn i forskjellige typer vev i kroppen. Da blir vevet forstørret, og det kalles en svulst. Kreften kan også spre seg til andre steder i kroppen. Vi sier da at man har fått kreft med spredning. Nye kreftsvulster andre steder enn det stedet på kroppen hvor sykdommen startet, kaller vi dattersvulster eller metastaser.

Det er flere og flere som får kreft. I tre av fire krefttilfeller er den som rammes, over 60 år. Nordmenn lever lenger enn tidligere, og andelen eldre i befolkningen øker (se 3D). Dette er en av grunnene til økningen i antallet krefttilfeller i Norge. De som har kreft, lever lenger og har bedre livskvalitet enn det som var vanlig for kreftpasienter tidligere, og det er også mange som blir helt friske. Mange overlever sykdommen hvis de kommer tidlig til behandling.

Det finnes mer enn 200 forskjellige krefttyper. De vanligste kreftformene her i landet er prostatakreft, lungekreft, tykktarmskreft, føflekkreft, brystkreft og livmorhalskreft.

Prostatakreft og brystkreft er de to vanligste kreftformene i Norge. Blant menn er prostatakreft den hyppigste kreftformen. Prostatakreft er kreft som oppstår i blærehalskjertelen eller prostata og rammer derfor kun menn, spesielt de som er over 74 år. Brystkreft oppstår i brystkjertelen og er den vanligste kreftformen blant kvinner. Forekomsten av begge kreftformene har økt mye de siste tiårene. En av grunnene til økningen i antall observerte brystkrefttilfeller er at kvinner mellom 50 og 69 år tilbys organisert screening gjennom det såkalte mammografiprogrammet. Dermed blir flere tilfeller oppdaget. Økningen i prostatakreftforekomsten skyldes først og fremst at befolkningen blir eldre. Prognosen ved både prostatakreft og brystkreft er imidlertid god dersom kreften ikke sprer seg.

Kreft som oppstår i lungene, kalles lungekreft. Det er en alvorlig kreftsykdom som ofte blir diagnostisert seint. Røyking er hovedårsaken til sykdommen. Prognosen for de som får lungekreft, er dårlig.

Kreft som oppstår i tykktarmen eller endetarmen, kalles tarmkreft. Det er flere kvinner enn menn som får tarmkreft, og det er flere tilfeller av denne kreftformen i Norge enn i de fleste andre land i verden. Ny og bedre behandling av tarmkreft har ført til at flere overlever nå enn tidligere.

Føflekkreft er en form for hudkreft, og denne typen kreft øker over hele verden, men spesielt mye i Norge. Økningen skyldes at nordmenn soler seg mer enn før, både ute og i solarium. Hvis føflekkreft blir oppdaget tidlig, er prognosen veldig god.

Kreft som oppstår i livmorhalsen, kalles livmorhalskreft. Livmorhalskreft skyldes primært smitte med humant papillomavirus (HPV). I Norge har antallet tilfeller gått ned de siste årene på grunn av at alle kvinner mellom 25 og 69 år får tilbud om celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. I tillegg får jenter som er 12 år, tilbud om vaksine mot to av de vanligste virusene som kan føre til livmorhalskreft.