Pronomen

Repetisjon: Personlige pronomen og refleksive pronomen

Et pronomen refererer vanligvis til et substantiv som allerede er nevnt. Vi bruker subjektsformen når pronomenet er subjekt i setningen. Vi bruker objektsformen når pronomenet er objekt.

• Jeg_SUBJ skal besøke henne_OBJ i morgen.

I tillegg bruker vi alltid objektsform etter preposisjon:

• Cecilie er sammen med barna. Hun (= Cecilie)_SUBJ er sammen med dem (= barna)_OBJ.

Refleksive pronomen bruker vi sammen med refleksive verb. Refleksive verb kan ikke stå uten et refleksivt pronomen. Dette pronomenet peker tilbake på subjektet i setningen.

JegSUBJ	legger	megREFL	klokka 23.30.
CecilieSUBJ	kler på	segREFL.
DuSUBJ	kan sette	degREFL	her.

Ny grammatikk: Det resiproke pronomenet hverandre

Det resiproke pronomenet hverandre fokuserer på gjensidighet.

• Cecilie og Ben elsker hverandre. (= Cecilie elsker Ben, og Ben elsker Cecilie).

Subjektet må være to eller flere personer, ting eller fenomener som gjør noe gjensidig mot de/den andre.

• Vi har hilst på hverandre før. (= Jeg har hilst på deg, og du har hilst på meg.)

Husk forskjellen mellom hverandre og det refleksive pronomenet seg.

• Klovnene sminker seg.
• Klovnene sminker hverandre.

Ny grammatikk: De ubestemte pronomenene en og man

Man og en bruker vi generelt om folk uten noen spesiell referanse. Man kan bare være subjekt i setningen, mens en også kan være objekt.

• Man_SUBJ kan se barnets kjønn på ultralyd.
• En_SUBJ kan se barnets kjønn på ultralyd.

• Man_SUBJ kan få foreldrepenger_OBJ i 46 uker med full lønn eller i 56 uker med 80 % lønn.
• Foreldrepenger_SUBJ gir en_OBJ mulighet til å være hjemme med barnet i det første leveåret.

Man kan ikke ha genitiv med -s, men det kan en.

• Ens meninger om likestilling kan være viktig når foreldrepermisjonen skal deles mellom mor og far.

Possessiver

Repetisjon: Ikke-refleksive possessiver

Possessivene min, din og vår må ha samme kjønn og tall som substantivet som de står til (se tabellen over). Possessivene har samme form når de står alene, som når de står sammen med et substantiv:

Possessivene kan stå før eller etter substantivet. Hvis vi starter med possessivet, må substantivet ha ubestemt form:

• min bil
• mi bok
• mitt hus

• mine venner

Da legger vi mer vekt på possessivet.

• Det er min kopp! Ikke ta den!

Hvis vi har possessivet til slutt, må substantivet ha bestemt form. Dette er den vanligste formen i muntlig norsk, men brukes også mye skriftlig. Ofte er det mer formelt å sette possessivet først.

Repetisjon: Refleksive possessiver

Når et subjekt i tredje person entall (han/hun/den/det) eller tredje person flertall (de) eier objektet, bruker vi de refleksive possessivene sin/si/sitt/sine. Subjektet må stå i den samme setningen (helsetning eller leddsetning). Den refleksive formen finnes bare i tredje person entall og flertall.

Helsetning:

• Ben_SUBJ vasker klærne sine_OBJ. (= Bens klær)
• Ben_SUBJ vasker klærne hans_OBJ. (= Alex’ klær. Subjektet eier ikke objektet.)

Leddsetning:

• Ben sier at Alex_SUBJ har mistet fotballen sin_OBJ. (= Alex’ fotball)
• Alex er glad fordi Ben_SUBJ har funnet fotballen hans_OBJ. (= Alex’ fotball. Subjektet i leddsetningen eier ikke objektet)

For å finne ut om du skal bruke sin/si/sitt/sine eller hans/hennes/deres, kan du spørre:

1. Hva er subjektet i setningen der pronomenet står? Husk at leddsetninger har et eget subjekt.
   • Alex_SUBJ har mistet fotballen sin. (Alex’ fotball)
   • Alex er glad fordi Ben_SUBJ har funnet fotballen hans. (= Alex’ fotball)

2. «Eier» dette subjektet objektet?
   • Ben har en sønn. Han_SUBJ spiller fotball med sønnen sin.

3. Husk også at sin/si/sitt/sine ikke kan være en del av subjektet.
   • Cecilie_SUBJ, mannen hennes_SUBJ og barna deres_SUBJ drar til hytta si. (= hytta til Cecilie, mannen og barna)

Determinativer

Repetisjon: Demonstrativer

Vi bruker demonstrativer for å fremheve et substantiv. Substantivet må stå i bestemt form. Demonstrativene tar form etter substantivets kjønn, og dessuten kommer det an på om substantivet er nær nok til at du kan ta i det, eller lenger unna.

• Jeg liker denne jakka. (nær)
• Den jakka der borte er også fin! (lenger unna)

Verb

Repetisjon: S-passiv

I kapittel 3 lærte du om s-passiv. Vi lager s-passiv ved å sette -s etter infinitiv av verbet.

• Trappa vaskes hver uke.
• Søppelet tas ut hver dag.

S-passiv bruker vi i infinitiv (for eksempel etter modalverb) og presens.

Ny grammatikk: Bli-passiv

I noen tekster er passiv veldig frekvent, for eksempel i instruksjoner og bruksanvisninger. I formelt språk som i avisoverskrifter, politiske tekster og lover er passiv også vanlig.

På norsk kan vi lage passiv på to måter. Vi kan bruke s-passiv, men det er også vanlig å lage passivsetninger med hjelpeverbet bli. S-passiv kan vi bare bruke i infinitiv (for eksempel etter modalverb) og presens. Bli-passiv kan vi bruke i alle tempus. Vi lager bli-passiv ved å bøye verbet bli og sette partisippformen av hovedverbet etter.

Det kan være flere grunner til at vi bruker passiv. Vi kan bruke passiv når vi vil ha fokus på handlinga og når det ikke er relevant hvem som gjør noe. Vi kan også bruke passiv når vi ikke vet hvem som gjør noe.

Hvis vi likevel vil si hvem som gjør noe, bruker vi preposisjonsuttrykk med av.

• Sykkelen ble stjålet (av en tyv) i går.
• Carolina skal undersøkes (av jordmor eller lege) før fødselen.

Preposisjoner

Ny grammatikk: Enig i/med/om

Vi kan bruke adjektivet enig sammen med tre forskjellige preposisjoner. Uttrykkene har forskjellig fokus.