2B Knut har kols

Cecilie har kommet på dagvakt, og hun har akkurat fått rapport fra nattevakten. En beboer på avdelinga, Knut Hansen, har nettopp fått diagnosen kols. I rapporten fikk Cecilie vite at han hadde følt seg dårligere i pusten i natt. Han hadde hatt mye slim i lungene, og han hadde sovet lite. Cecilie går derfor inn til ham først.

Cecilie ser at Knut er redd. Han sitter bøyd framover i senga, og han sliter med å puste. Hun går bort til ham og legger forsiktig ei hånd på skuldra hans.

Cecilie: God morgen, Knut, hvordan går det med deg?

Knut: Ikke så bra. Det er veldig vanskelig å puste.

C: Jeg hører at det piper i brystet ditt når du puster. Det er fordi kols gjør at luftveiene dine blir trange.

K: Ja, det kjennes ut som om jeg puster gjennom et sugerør. Jeg har også mye slim som det er vanskelig å hoste opp.

C: Medisinene som du har brukt til nå, har ikke virket så godt. Nå skal du få medisiner som gjør at det blir lettere å puste. Disse medisinene skal du puste inn gjennom ei maske som vi kaller forstøver. Har du brukt forstøver før?

K: Nei, det har jeg ikke.

C: Disse medisinene utvider luftveiene dine. De gjør også at slimet blir tynnere og lettere å hoste opp.

K: Takk. Jeg er så sliten …

C: Ja, det forstår jeg godt! Først skal jeg hjelpe deg slik at du får sitte bedre. Når du sitter med ryggen høyt og strekker ut brystkassen, får lungene bedre plass. Da blir det lettere å puste. Jeg legger disse putene bak ryggen din så du får hvile deg.

K: Takk.

C: Nå setter jeg maska over munnen og nesen din. Det kommer damp ut av den. Pust vanlig gjennom maska.

Knut er redd fordi det er vanskelig å puste. Derfor sier Cecilie at hun skal være hos ham når han bruker forstøveren. Knut lukker øynene og hviler hodet på puta. Han puster inn medisinen. Cecilie åpner vinduet slik at det kommer frisk luft inn i rommet. Hun finner fram et pussbekken og cellestoff. Da kan Knut spytte ut slimet som han hoster opp.