11 Grammatikk

11 Grammatikk

 

Verb

 

Repetisjon: Verbene synes, tro og tenke

Vi bruker verbet synes når vi snakker om personlig preferanse basert på erfaring.

  • Cecilie synes at det er fint å jobbe på Fjordvik sykehjem. (Cecilie har erfaring med å jobbe på Fjordvik sykehjem, og hun har en preferanse knyttet til dette.)
  • Hvordan synes du det var på sangstund sammen med barna, Astrid? (Astrid har erfaring med å delta på sangstund, og hun har en preferanse knyttet til dette.)

Vi bruker verbet tro når vi snakker om fakta som det er mulig å sjekke:

  • Cecilie tror at Astrid har hatt et hjerneslag. (Astrid har enten hatt et hjerneslag eller ikke. Det er en faktaopplysning som det er mulig å sjekke på sykehuset.)

Husk at vi også bruker verbet tro om religion.

  • Astrid tror på Gud.

Verbet tenke bruker vi vanligvis om kognitive prosesser i hjernen. Vi bruker ofte tenke sammen med på:

  • Hva tenker du på?
  • Dattera til Astrid sitter og tenker på mora.

 

Ny grammatikk: Verbene kjenne, kunne, vite

Vi bruker verbet kjenne når vi snakker om personer og steder som vi har personlig erfaring med.

  • Cecilie kjenner de ansatte og noen av barna i barnehagen.

Vi bruker også verbet kjenne synonymt med verbene føle eller sanse. Kjenne og føle kan også brukes refleksivt sammen med et adjektiv om en fysisk og/eller psykisk tilstand.

  • Pasientene kan få sår på føttene uten at de kjenner det. (= Pasientene kan få sår på føttene uten at de føler det.)
  • Inger kjenner en kul i brystet. (= Inger føler en kul i brystet.)
  • Hun kjenner seg dårlig. (= Hun føler seg dårlig.)

Vi bruker verbet kunne når vi snakker om ferdigheter i blant annet språk og praktiske oppgaver. Kunne er også et modalverb.

  • Astrid kan mange av sangene som de skal synge i dag.
  • Astrid kan synge mange forskjellige sanger.

Vi bruker verbet vite om å ha kunnskap om verden.

  • Cecilie vet at Astrid har jobbet som musikklærer.

 

Ny grammatikk: Verbene være/bli[1] og ha/få[2]

Når vi snakker om en tilstand som varer en viss tid, bruker vi ofte verbene være eller ha. Verbene bli og få brukes ofte som framtid av være og ha når vi snakker om en forandring eller en overgang fra en tilstand til en annen tilstand.

Tilstand Overgang
Martin er sykepleiestudent. Han skal bli sykepleier.
Dina var syk i forrige uke. Hun ble frisk i går.
Beboerne på sykehjemmet har ikke besøk av noen nå. De får besøk av barna fra barnehagen klokka 11 i morgen.
Astrid hadde ingen store helseproblemer tidligere. Hun fikk hjerneslag fredag morgen.

 

Verbet bli betyr begynne å være, og få betyr begynne å ha.

Bli brukes også når vi snakker om å fortsette å være et sted i en viss periode.

  • De reiste til Frankrike i begynnelsen av juli og ble der i tre uker.
  • Astrids datter blir på sykehuset i natt for å sitte hos mora.

Vi bruker også få om framtid i dette faste uttrykket:

  • Vi får se!

Vi bruker uttrykket når vi er usikre og må la tida vise oss resultatet.

[1] Les om bli i kapittel 5.
[2] Les om få i kapittel 2.