C Hjerneslag (apoplexia cerebri)
11C Hjerneslag (apoplexia cerebri)
Hjernen er et av kroppens viktigste organer, og den trenger kontinuerlig oksygentilførsel for å fungere. En blodpropp eller blødning i hjernen kan føre til at hjernen får for dårlig blodtilførsel og dermed for lite oksygen. Da dør deler av hjernen. Det kalles hjerneslag eller bare slag. Omtrent 85 % av alle hjerneslag skyldes blodpropp. Cirka 15 000 personer får hjerneslag hvert år. Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge.
Hjerneslag kan ramme alle, men risikoen øker med alderen. I likhet med for eksempel hjerteinfarkt er hjerneslag en hjerte-kar-sykdom som i stor grad kan forebygges med en sunn livsstil. (Se tekst 1D.) I tillegg til usunn livsstil er tidligere drypp, slag og hjerteinfarkt risikofaktorer.
Symptomer:
Et hjerneslag kan oppstå uten forvarsel, og de første symptomene kan være:
- Bevissthetstap
- Kraftig trykkende hodepine
- Fallende blodtrykk og pusteforstyrrelser
- Kvalme og brekninger
- Synsforstyrrelser
- Lammelser på den ene siden av kroppen
- Problemer med å prate
- Problemer med å svelge
Symptomene på hjerneslag er avhengig av hvor i hjernen skaden oppstår. Hjernen er delt i to. Hjernens høyre side styrer venstre side av kroppen, og hjernens venstre side styrer høyre side av kroppen. Dersom man får en skade på høyre side i hjernen, får pasienten en lammelse eller nedsatt kraft i venstre arm, venstre fot og/eller venstre del av ansiktet. Da vil munnviken på venstre side henge ned. Det kalles å være skjev i ansiktet.
Pasienter som har hatt hjerneslag, kan også ha problemer med å snakke. Det kan være vanskelig å finne de riktige ordene. For noen kan det være vanskelig å forstå, lese og skrive.
Behandling
Det er viktig at man ringer 113 så raskt som mulig dersom det er mistanke om hjerneslag. De fleste dødsfall skjer i den akutte fasen. Hvis pasienten kommer raskt til sykehus, kan skadene reduseres.
Legen må først finne ut om hjerneslaget skyldes blodpropp eller blødning. Hvis hjerneslaget skyldes blodpropp, får pasienten medisiner som løser opp blodproppen. Dersom hjerneslaget er forårsaket av en blødning, avgjør legen om pasienten skal opereres. Det er avhengig av pasientens allmenntilstand.
Prognose
Prognosen etter et hjerneslag avhenger av hvor raskt pasienten får hjelp. Cirka 60 000 mennesker i Norge har hatt hjerneslag tidligere. To tredeler av disse har funksjonssvikt etter slaget. Hjerneslag er derfor en viktig årsak til uførhet.
Pasienter med lammelser og/eller språkproblemer må komme raskt i gang med rehabilitering for å øke sjansene til å få tilbake funksjonsevnen. Det betyr at de trenger hjelp fra helsepersonell. Hjerneslag er blant de viktigste årsakene til innleggelse på sykehjem.
Konsentrasjonsproblemer, følelsesmessige forandringer og ustabilitet er vanlig etter et hjerneslag. Pasienter som har hatt hjerneslag, kan lett begynne å gråte, både når de er glade og triste. Noen kan få depresjon. Hjerneslag kan dessuten forårsake vaskulær demens. (Se kapittel 10.)
11C.1 Substantiv: Bøy disse substantivene
11C.2 Vokabular: Hjerneslag
11C.3 Hjerneslag
11C.4 Tekstforståelse: Hjerneslag
 | en | allmenntilstand (s) = generell helsetilstand |
| apoplexia cerebri (s) = hjerneslag | |
| å | avgjøre (v) = å bestemme |
| å | avhenge av (v) = å bestemmes av |
| et | bevissthetstap (s) = det å miste bevisstheten |
| en | blodtilførsel (s) = forsyning av blod |
| dermed (d) = med det; i kraft av det | |
| et | drypp (s) = TIA-anfall; forbigående anfall av nedsatt blodforsyning til deler av hjernen |
| en | dødsårsak (s) = grunnen til at noen dør |
| fallende (a) = som går ned | |
| en | fase (s) = stadium; utviklingstrinn |
| et | forvarsel (s) = tegn på at noe kommer til å skje |
| en | funksjonsevne (s) = kapasitet til å fungere som man skal |
| en | funksjonssvikt (s) = når en eller flere av funksjonene i kroppen ikke lenger fungerer som de skal |
| følelsesmessig (a) = som har med følelser å gjøre | |
| en | hjerte-kar-sykdom (s) = sykdom som oppstår i hjerte og blodkar |
| ei | hodepine (s) = vondt i hodet |
| i likhet med = slik som | |
| en | innleggelse (s) = prosess der en pasient blir skrevet inn på sykehus eller sykehjem for å være der en periode |
| å | komme i gang med (v) = å begynne med; å starte med |
| et | konsentrasjonsproblem (s) = vansker med å konsentrere seg |
| kontinuerlig (a) = vedvarende; uten stopp | |
| en | lammelse (s) = manglende eller nedsatt bevegelsesevne; paralyse eller parese |
| en | mistanke (s) = anelse om noe galt |
| en | oksygentilførsel (s) = tilgang på oksygen |
| omtrent (d) = cirka | |
| en | pusteforstyrrelse (s) = ugunstig endring i pusten som gir urytmisk pust |
| en | risikofaktor (s) = noe som kan øke sannsynligheten for at noe negativt skjer |
| et | slag (s) = kortversjon av hjerneslag (her), se hjerneslag |
| et | språkproblem (s) = vanskelighet med å snakke, forstå, lese eller skrive |
| å | styre (v) = å bestemme over; å kontrollere |
| å | svelge (v) = kroppslig funksjon; muskelbevegelse som får mat, drikke og annen væske ned i halsen |
| en | synsforstyrrelse (s) = endring i synet som gjør det vanskeligere å se |
| en | tredel (s) = én av totalt tre deler |
| trykkende (a) = pressende | |
| en | uførhet (s) = tilstand der man er ute av stand til å jobbe |
| en | ustabilitet (s) = variabilitet |