Grammatikk du skal kjenne til / repetisjon

I Kapittel 6 lærte du om passiv med ‑s og bli. Du bør repetere dette nå.

LEDDSETNINGER

I Kapittel 5 lærte du om setninger. Her skal vi se mer på noen leddsetninger.

Betingelse: hvis/om/dersom

En betingelse er noe som må skje for at noe annet skal være mulig. Vi kan bruke subjunksjonene hvis, om eller dersom for å uttrykke dette.

Husk forskjellen mellom betingelse og spørrende leddsetning:^[1]

Tidsfrase: etter at / når / da

Når noe skjer etter noe annet, kan vi bruke leddsetninger med etter at / når og presens perfektum av den første aktiviteten:

Hvis teksten/setninga er i preteritum, må hjelpeverbene også stå i preteritum.^[2] Når noe skjedde etter noe annet i fortida, kan vi bruke leddsetninger med etter at / da og preteritum perfektum av den første aktiviteten:

Spørrende leddsetning: spørreord

Spørreord (for eksempel: hva, hvem, hvorfor, hvilken, hvordan, når) kan bli subjunksjon i leddsetninger:^[3]

Husk uttrykk som dette:

Når spørreordet er subjekt i spørsmålet, må vi ha med som i leddsetninga i indirekte spørsmål:

Når spørreordet ikke er subjekt, har vi ikke med som i leddsetninga:

At eller som?

At-setninger fungerer som en type substantiv, mens som-setninger fungerer som en type adjektiv.

Vi kan erstatte at-setninger med det:

Som-setninger forteller noe mer om et substantiv eller pronomen. Vi kan altså ikke erstatte dem med det:

DET

Ulike betydninger av ordet det

1. Det kan være et vanlig pronomen^[4] for et substantiv i intetkjønn, både som subjekt og i andre posisjoner i setninga:

2. Vi bruker også det som subjekt når vi ikke har noe annet subjekt. Det er ingen som gjør noe, men norske setninger må alltid ha et subjekt. Dette gjelder spesielt, men ikke bare, verb om været:

3. Husk også at det er bestemt artikkel i intetkjønn sammen med adjektiv:

4. Husk også intetkjønn av demonstrative pronomen (av noe som er lenger unna):