Yang Zhu sitter i kantina og spiser lunsj. Kollegaen hans, Linda, kommer forbi og setter seg ved bordet.

Yang: Du, det er en ting jeg lurer på. Jeg var på sykehusområdet i dag, og der så jeg en bygning der det sto «Norsk hjernesenter - Norwegian Brain Centre». Hva er det?

Linda: Det er kanskje det mest berømte miljøet ved NTNU. To forskere derfra fikk faktisk Nobelprisen i 2014. Det er mange som jobber med avansert hjerneforskning der.

Y: De het Moser, de to forskerne, ikke sant?

L: Jo, May-Britt Moser og Edvard Moser.

Y: Jeg har hørt navnene deres. Kan du fortelle meg litt om dem og om dette senteret?

L: Som du vet, fikk de Nobelprisen i 2014 sammen med en som heter John O’Keefe for sin forskning på stedsansen. Etter at de hadde forsket i mange år på hjernen hos rotter, oppdaget de en spesiell type hjerneceller som beregner hvor langt en går, og i hvilken retning en har beveget seg. Når du beveger deg, blir det laget et koordinatsystem i hjernen som hjelper til når du skal orientere deg. Dette systemet er basis for stedsansen.

Y: Det høres ut som noe for meg. Det hender at jeg går meg bort i gangene på Gløshaugen. Kan du fortelle mer? Hvordan endte de med en Nobelpris?

L: Først ble det etablert en forskningsgruppe i 1996. Etter hvert ble det etablert et senter for fremragende forskning, og dit kom det forskere fra en rekke land. I 2005 kom det store gjennombruddet. Da ble gittercellene oppdaget. Det er blant annet disse nervecellene i hjernen som er viktige for stedsans og orienteringsevne. Uansett, arbeidet vakte stor interesse rundt om i verden, og forskningsmiljøet i Trondheim ble internasjonalt anerkjent. I 2007 skjedde det store ting: Det var en svært velstående norsk fysiker som het Fred Kavli. Etter studiene i Trondheim på 1950-tallet reiste han til USA. Der startet han et firma som ble verdensledende innenfor produksjon av sensorer til kjøretøyer og industrielt utstyr. Dermed tjente han mye penger som han kunne bruke til å etablere en stiftelse som heter Kavli Foundation, og i 2007 finansierte Kavli Foundation opprettelsen av Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU. Etterpå kom det flere stillinger til Kavli-instituttet, og snart vant instituttet internasjonale priser for arbeidet sitt. I dag er det rundt hundre personer som jobber der, tror jeg. Forskningsrådet ville også støtte forskningen ved Kavli-instituttet, og i 2012 ble Senter for nevrale nettverk for andre gang utnevnt til Senter for fremragende forskning.

Y: Så det har vært mye forskning der gjennom mange år. Ikke rart at det endte med en Nobelpris!

L: Det er sant. De gjorde stadig nye oppdagelser, og i 2014 fikk May-Britt Moser og Edvard Moser Nobelprisen i fysiologi eller medisin for forskningen sin.

Y: Imponerende! Hva skjer på Kavli-instituttet nå?

L: Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror at de driver med grunnforskning på hukommelse og stedsans i hjernen. Jeg leste i avisa at forskningen deres kan hjelpe oss å forstå hvordan hjernene våre fungerer. Den kan også hjelpe oss med å finne ut hva som går galt i hjernen til mennesker med Alzheimers sykdom. Du vet, den som gjør at noen mennesker, spesielt eldre, blir svekket mentalt. Først glemmer de småting, så glemmer de mer og mer, og til slutt blir de helt avhengige av andre. Avisartikkelen handlet om at det er nettopp hukommelsen og stedsansen som svikter hos Alzheimer-pasienter, og det skyldes at nervecellene som har denne funksjonen i hjernen, begynner å dø.

Y: Ja, det er en forferdelig sykdom. Jeg håper at de finner ut hva som skjer i hjernen til Alzheimer-pasienter før jeg blir gammel.