2 Ny grammatikk
5.2 Grammatikk
Grammatikk du skal begynne å bruke / ny grammatikk
SETNINGER
Indirekte tale
VIDEO
Når vi skal referere hva noen andre sier, bruker vi subjunksjonen at. Vi må ofte endre flere ting i leddsetninga.
1. Vi må forandre pronomen fra første til tredje person:
| 1. person: | Anna: | Jeg bor på Moholt. |
| 3. person: | Yang: | Hun sier at hun bor på Moholt. |
| 1. person: | Anna: | Jeg liker hybelen min. |
| 3. person: | Yang: | Hun sier at hun liker hybelen sin[7]. |
| 1. person: | Anna: | Møblene mine er fine. |
| 3. person: | Yang: | Hun sier at møblene hennes er fine. |
2. Setningsadverb kommer etter verbet i helsetning, men i indirekte tale (leddsetning) kommer det før verbet:
| Helsetning: | Anna: | Jeg bor ikke på Tyholt. |
| Leddsetning: | Yang: | Hun sier at hun ikke bor på Tyholt. |
3. I indirekte tale (leddsetning) kommer subjektet vanligvis først, rett etter subjunksjonen. Derfor må vi flytte andre uttrykk (tid/sted) til slutt:
| Tid først: | Anna: | Nå bor jeg på Moholt. |
| Tid til slutt: | Yang: | Hun sier at hun bor på Moholt nå. |
| Tid først: | Anna: | Nå bor jeg ikke på Moholt. |
| Tid til slutt: | Yang: | Hun sier at hun ikke bor på Moholt nå. |
Indirekte spørsmål
Når vi skal referere et spørsmål uten spørreord (ja/nei-spørsmål), bruker vi subjunksjonen om. Etter subjunksjonen kommer subjektet. Vi må også forandre pronomen.
| Spørsmål: | Anna: | Blir været bra i helga? |
| Spørrende leddsetning: | Yang: | Hun spør om været blir bra i helga. |
| Spørsmål: | Anna: | Kan du hjelpe meg, Yang? |
| Spørrende leddsetning: | Yang: | Hun spør om jeg kan hjelpe henne. |
Uttrykk:
Du kan lære subjunksjonene som uttrykk med disse verbene:[8]
| Hun sier/forteller/tror/synes/mener at…. |
| Hun spør / lurer på om… |
| Jeg vet ikke om… |
| Det spørs om… |
| IKKE: |
Når vi skal referere spørsmål med spørreord, kan spørreordet (hva, hvem, hvorfor, hvilken, hvordan, når) bli subjunksjon i leddsetninga.[9] Sammen med verbet spør kan vi velge om vi har med subjunksjonen om i tillegg, eller bare spørreordet. Sammen med andre verb kan vi ikke bruke både om og spørreord.
| Spørsmål: | Anna: | Hva gjorde du i går? |
| Spørrende leddsetning: | Yang: | Anna spør (om) hva jeg gjorde i går. |
| Spørsmål: | Anna: | Hvordan er været i dag? |
| Spørrende leddsetning: | Yang: | Hun lurer på hvordan været er i dag. |
| IKKE: |
Uttrykk:
| Hun spør (om) hva … |
| Hun lurer på hva … |
| Jeg vet ikke hva … |
| Det spørs hva ... |
Oppsummering:
I indirekte tale / spørrende leddsetning må vi:
a) sette inn riktig subjunksjon (at, om/spørreord)
b) flytte subjektet til starten av leddsetninga, sjekke om vi må sette inn som
c) flytte setningsadverb fra etter verb til før verb (leddsetning)
d) endre pronomenene (min sin etc.)
NOEN SUBJUNKSJONER OG ADVERB
Leddsetning med selv om og helsetning med likevel
Selv om og likevel uttrykker en motsetning. Selv om er subjunksjon og starter ei leddsetning. Likevel er adverb. Likevel står vanligvis først i ei helsetning. Etter likevel kommer verbet i helsetninga.
| Selv om: | Hun sitter inne selv om sola skinner. |
| Leddsetning først: | Selv om sola skinner, sitter hun inne. |
| Likevel: | Sola skinner. Likevel sitter hun inne. |
Leddsetning med etter at / når / da
Når noe skjer etter noe annet, kan vi bruke leddsetninger med etter at / når og presens perfektum av den første aktiviteten.
| Etterpå (adverb): | Hun skal løpe, og etterpå skal hun trene styrke. |
| Etter at (subjunksjon): | Hun skal trene styrke etter at hun har løpt. |
| Når (subjunksjon): | Hun skal trene styrke når hun har løpt. |
| Etter at-setning på første plass: | Etter at hun har løpt, skal hun trene styrke. |
| Når-setning på første plass: | Når hun har løpt, skal hun trene styrke. |
Når noe skjedde etter noe annet i fortida, kan vi bruke leddsetninger med etter at / da og preteritum perfektum av den første aktiviteten. Hvis teksten/setninga har verb i preteritum, må hjelpeverbene også stå i preteritum:[10]
| Etter at-setning i preteritum: | Etter at jeg hadde presentert innlegget, slappet jeg av. |
| Da-setning i preteritum: | Da jeg hadde presentert innlegget, slappet jeg av. |
Leddsetninger med mens
Subjunksjonen mens kan ha to betydninger:
1. Tid
| Anna laget middag mens Yang så på tv. |
| (Anna laget middag samtidig som Yang så på tv). |
2. Motsetning
| Anna liker sjokolade godt, mens hun ikke liker kaker i det hele tatt.[11] |
| (Anna liker sjokolade godt. Hun liker derimot ikke kaker i det hele tatt.) |
Leddsetning med hvis/dersom/om
Hvis og dersom er subjunksjoner som starter leddsetninger. De viser en betingelse, noe som må oppfylles for at noe annet skal skje. De er synonyme.
| Hvis-setning: | Vi kan gå på tur hvis sola skinner. |
| Hvis-setning først: | Hvis sola skinner, kan vi gå på tur. |
| Hvis-setning med adverb: | Hvis sola ikke skinner, må vi være inne. |
| Dersom-setning først: | Dersom elevene får god selvtillit, blir de flinkere i fagene. |
Legg merke til forskjellen mellom hvis/dersom og om. I indirekte tale av spørsmål (det vil si sammen med verbene spørre, vite og lure på) må vi bruke om, men vi kan også bruke om i betingelsessetninger.
| hvis/dersom/om | om |
| betingelse (noe som må oppfylles for at noe annet skal skje) | indirekte spørsmål (sammen med ord som spørre, vite, lure på) |
| Betingelse: | Hvis/dersom/om sola ikke skinner, må vi være inne. |
| Spørrende leddsetning: | IKKE: |
[7] Du finner mer om sin/hans og andre pronomen i Kapittel 3.
[8] Legg spesielt merke til forskjellen mellom om og hvis. Du finner mer om det i avsnittet om hvis og dersom i dette kapittelet.
[9] Når spørreordet er subjekt i spørsmålet, må vi ha med som i leddsetninga i indirekte spørsmål. Anna: Hvem skal spille fotball i kveld? Yang: Hun spør (om) hvem som skal spille fotball i kveld.
[10] Du finner mer om hjelpeverb i preteritum i Kapittel 1.
[11] Det skal være komma når mens beskriver en motsetning, men ikke når mens beskriver tid.