Andreas er 22 år og studerer medisin ved NTNU. Andreas har blitt god venn med en iransk mann som heter Mohammed. De snakker sammen om skolesystemet i Norge, og Andreas forteller:

Jeg gikk i barnehagen fra jeg var ett år, og da jeg var seks år, begynte jeg på skolen. Hver dag syklet jeg sammen med en nabogutt til skolen. Vi hadde blitt kompiser allerede i barnehagen, og det var trygt og godt å ha en god venn i klassen. Lærerne på barneskolen var for det meste blide og omgjengelige, og vi opplevde mye morsomt sammen. Jeg husker at de fortalte mange eventyr og historier fra gamle dager. På barneskolen likte jeg matematikk best! Det var så spennende å lære å telle og regne. De voksne sa at matematikk var viktig uansett hva vi ville gjøre i livet. Det morsomste jeg visste var å telle alt jeg så: bøker, biler, steiner …

Etter at jeg hadde gått på barneskolen i sju år, begynte jeg på ungdomsskolen. Der lærte vi mer om både matematikk, språk og andre interessante fag. I naturfag lærte vi både kjemi, fysikk og biologi. Vi fikk lov til å gjøre mange spennende forsøk, og etterpå måtte vi skrive rapporter om dem. Lærerne på ungdomsskolen var litt strengere enn på barneskolen, men de var fortsatt mest opptatt av at vi skulle finne ut av ting på egen hånd. Vi laget problemstillinger, gjorde undersøkelser og gjennomførte prosjekter alene og i grupper. Forresten begynte vi å få karakterer også på ungdomsskolen. Da stilte de voksne litt høyere krav til oss, men jeg likte det. Jeg syntes det virket motiverende å ha noen som presset meg til å gjøre mitt beste.

På slutten av ungdomsskolen måtte alle velge hva de ville gjøre etterpå. Fram til vi var 15 år, gikk vi på den samme skolen. På videregående i Norge må elevene velge blant fem forskjellige studieforberedende utdanningsprogram eller åtte yrkesfaglige utdanningsprogram. På grunn av at jeg likte realfagene best og ville bli lege, valgte jeg studiespesialisering.

Selv om skoledagene ble lengre på videregående, likte jeg meg godt. For at karakterene skulle bli gode, måtte jeg gjøre leksene mine, og derfor arbeidet jeg hardt disse årene. Det er jeg veldig glad for nå, for da jeg søkte på medisinstudiet, måtte jeg ha over 5 i karaktersnitt for å få studieplass. Heldigvis klarte jeg det!