Ord og utrykk — Tall og matematiske operasjoner

4Y c) Tall, matematikk

Å skrive tall med bokstaver

I tekster skriver vi vanligvis tall under 12 med bokstaver. Større tall skriver vi med siffer. Her har vi skrevet eksemplene med bokstaver for å illustrere uttrykk med tall i norsk.

Grunntall

På norsk har vi to tellemåter. Du må forstå den gamle måten, men du bør bruke den nye. Den nye tellemåten er lik den vi finner i engelsk, mens den gamle er lik den vi finner i tysk. Forskjellen på de to systemene kommer særlig til uttrykk i tall fra 20 og oppover:

Tre av tallene mellom 1 og 30 har alternative former:

At vi kan velge mellom tjue og tyve, får konsekvenser for tallene fra 20 til 39:

Tallene 21-29 og 31-39 kan ikke brukes med tyve og ny tellemåte (IKKE: tyveto, tredvetre).

Titallene over 40 har bare én form.

Her kan vi også bruke de to tellemåtene:

Tall over hundre sier vi med og foran tiertallene:

Normalt skriver en ikke så store tall med bokstaver, men for å gjøre det lettere å lese, må en skrive ordene separat: 266 – to hundre og seksti seks.^[1]

Vi kan si tallene 100 – 199 med ett først. Tall over 200 må alltid vise hvor mange hundre det gjelder (tohundreogti):

Tall over 1000 uttaler vi etter de samme reglene:

Hvis det er null (0) i talluttrykket, sier vi det ikke:

Store tall

Legg merke til at norske tall bruker egne navn for tall som 10⁶, 10⁹, 10¹² og så videre:

I amerikansk og britisk engelsk bruker man bare «million, billion, trillion» etc. En norsk (europeisk) billion er tusen ganger større enn en amerikansk billion.

Fra og med 10 000 setter vi tallene i grupper med tre tall i hver gruppe:

Vi bruker IKKE komma (129,354,221,411) eller punktum (129.354.221.411) i høye tall.

Desimaler

Vi bruker komma mellom hele tall og desimaler:

Ordenstall

I kapittel 3.4 Extras i NoW1 finner du ei liste med ordenstallene. Repeter dem gjerne nå. Vi bruker ordenstall blant annet i datoer, men årstall er ikke ordenstall.

Vi kan si datoer med eller uten preposisjon:

Hvis vi skal skrive ordenstall i tekst, må vi ha punktum etter tallet.

Når vi skriver ordenstallene med bokstaver, setter vi inn den foran ordenstallet:

Husk at vi ikke bruker stor forbokstav i navn på måneder.

Regneoperasjoner

Addisjon

+ er symbolet^[3] for addisjon. Det heter pluss eller plusstegn.

Tegnet = har to navn, enten er eller er lik

Verbet som vi bruker for addisjon, er å addere^[4]. Et annet vanlig uttrykk er å legge til.

Subtraksjon

- er symbolet for subtraksjon. Det heter minus eller minustegn.

Legg merke til at en i Norge også kan bruke tegnet ÷ i subtraksjon. Vi bruker ikke ÷ i divisjon.

Verbet som vi bruker for subtraksjon, er å subtrahere^[5]. Et annet vanlig uttrykk er å trekke fra.

Divisjon

: er symbolet for divisjon. Det heter divisjonstegn.

Uttrykket som vi bruker for divisjon, er å dividere med^[6]. Et annet vanlig uttrykk er å dele på.

Multiplikasjon

• er symbolet for multiplikasjon. Det heter multiplikasjonstegn.

Uttrykket som vi bruker for multiplikasjon, er å multiplisere med^[7]. Et annet vanlig uttrykk er å gange^[8].

Brøk

Vi refererer til to av brøkene med egne ord (½ og ¼), for de andre bruker vi et definert system. En brøk består av teller (oppe), brøkstrek og nevner (nede).

Andre brøker enn ½ - (en) halv og ¼ - (en) kvart inneholder -del. Hvis nevneren er et tall større enn én, står ordet i flertall, -deler. Vi anbefaler at du bruker den nye tellemåten, men du må forstå begge.

Legg merke til at halv og kvart opptrer på samme måte som adjektiv ved at ordet retter seg etter substantivets kjønn.

Potens

Vi uttrykker potenser med i og ordenstall:

Telefon

Norske telefonnummer har 8 siffer. Vi kan si numrene på flere måter.

Årstall

Årstall har to systemer:

Uttale av noen tall

Det er ikke uvanlig at utlendinger har problemer med uttalen av tallene nedenfor. Pass på at du uttaler dem korrekt.