Grammatikk 4 - Norwegian on the Web - NoW
Oppslag i bokmålsordboka - skript
4.1 Grammatikk
4.1 Grammatikk
Grammatikk du skal kjenne til / repetisjon
ADJEKTIV
VIDEO
Hovedregel, ubestemt form
De fleste adjektiv slutter på ‑t når de beskriver substantiv i ubestemt form intetkjønn og ‑e når de beskriver substantiv i ubestemt form flertall. Adjektivet kan stå før substantivet, eller etter være/bli.
Attributiv: adjektiv før substantivet |
Predikativ: adjektiv sammen med være/bli |
|
Substantiv i hankjønn | en dyr bil | Bilen er dyr. |
Substantiv i hunkjønn | ei dyr seng | Senga er dyr. |
Substantiv i intetkjønn | et dyrt bord | Bordet er dyrt. |
Substantiv i flertall | dyre biler/senger/bord | Bilene/Sengene/Bordene er dyre. |
Bestemt form
Når substantivet står i bestemt form,[1] legger vi til bestemt artikkel og ‑e på adjektivet.
Bestemt form, attributiv | |
Substantiv i hankjønn | den dyre bilen |
Substantiv i hunkjønn | den dyre senga |
Substantiv i intetkjønn | det dyre bordet |
Substantiv i flertall | de dyre bilene/sengene/bordene |
Legg merke til at vi ikke bruker bestemt form av adjektivet i predikativ stiling:
IKKE: |
Legg merke til at artikkelen er forskjellig for hankjønn/hunkjønn (den), intetkjønn (det) og flertall (de).
Andre bøyningsmønstre adjektiv
1. Korte adjektiv (én stavelse) som slutter på trykksterk vokal, får ‑tt i intetkjønn:[2]
ny: | en ny bil, ei ny seng, et nytt bord, nye biler/senger/bord, den nye bilen |
2. Adjektiv som slutter på –ig, får ikke ‑t i intetkjønn.
billig: | en billig bil, ei billig seng, et billig bord, billige biler/senger/bord, den billige bilen |
3. Nasjonalitetsadjektiv[3] som slutter på –sk, får ikke ‑t i intetkjønn.
kinesisk: | en kinesisk bil, ei kinesisk seng, et kinesisk bord, kinesiske biler/senger/bord, den kinesiske bilen |
4. Utenlandske adjektiv som slutter på –isk, får ikke ‑t i intetkjønn.
praktisk: | en praktisk bil, ei praktisk seng, et praktisk bord, praktiske biler/senger/bord, den praktiske bilen |
5. Adjektiv som slutter på ‑e, og noen som slutter på andre vokaler, er alltid like.
moderne: | en moderne bil, ei moderne seng, et moderne bord, moderne biler/senger/bord, den moderne bilen/td> |
rosa: | en rosa bil, ei rosa seng, et rosa bord, rosa biler/senger/bord, den rosa bilen |
6. De fleste adjektiv som slutter med dobbel konsonant, dropper en konsonant i intetkjønn.[4]
grønn: | en grønn bil, ei grønn seng, et grønt bord, grønne biler/senger/bord, den grønne bilen |
IKKE: |
7. Adjektiv som slutter på –el, –en og –er, har spesiell form i flertall og bestemt form. De forandrer seg etter dette mønsteret: el → le, en → ne, er→ re. Hvis adjektivet har dobbel konsonant, tar vi bort én slik at det blir enkel konsonant:
gammel: | en gammel bil, ei gammel seng, et gammelt bord, gamle biler/senger/bord, den gamle bilen |
sulten: | en sulten gutt, ei sulten jente, et sultent barn, sultne gutter/jenter/barn, den sultne gutten |
vakker: | en vakker gutt, ei vakker jente, et vakkert barn, vakre gutter/jenter/barn, den vakre gutten |
8. I tillegg må vi huske liten og annen, som har spesiell bøying:
Substantiv i hankjønn | Substantiv i hunkjønn | Substantiv i intetkjønn | Substantiv i flertall | Substantiv i bestemt form, alle kjønn |
en liten bil | ei lita seng | et lite bord | små biler/senger/bord | den lille bilen den lille senga det lille bordet de små bilene |
en annen bil | ei anna seng | et annet bord | andre biler/senger/bord | den andre bilen den andre senga det andre bordet de andre bordene |
Adjektivets komparasjon
VIDEO
Adjektiv gradbøyes etter hovedregelen på denne måten:
Positiv | Komparativ | Superlativ[5] |
‑ere (+ enn) | ‑est | |
lett | lettere | lettest |
Når vi skal sammenligne noe, bruker vi ofte formen komparativ. Komparativ står vanligvis sammen med enn.
Det er ikke alltid lett å få lån, men hvis vi har litt egenkapital, er det lettere. |
Det er viktigere å ha god plass enn å bo sentralt. |
Positiv: | Vinteren er kald i Trondheim. |
Komparativ: | Vinteren er kaldere på Oppdal enn i Trondheim. |
Superlativ: | Vinteren er kaldest på Røros. |
Andre bøyningsmønstre komparasjon
1. Adjektiv som slutter på –(l)ig eller –som, får bare –st i superlativ
‑(l)ig | ‑som |
en billig bil | en morsom mann |
Den røde bilen er billigere enn den svarte bilen. | Han er morsommere enn deg. |
Den grønne bilen er billigst. | Han er morsomst av alle. |
2. Adjektiv som slutter på –el, –en og –er, har spesiell form i komparativ og superlativ. De forandrer seg etter dette mønsteret: el → le, en → ne, er→ re. Hvis adjektivet har dobbel konsonant, tar vi bort én slik at det blir enkel konsonant.
Positiv: | Mandag var en travel dag. |
Komparativ: | I dag blir det enda travlere. |
Superlativ: | Fredagene er alltid travlest. |
Positiv: | Utsikten fra Byåsen er vakker. |
Komparativ: | Utsikten fra Tyholt er vakrere. |
Superlativ: | Utsikten fra Tyholttårnet er vakrest. |
3. Noen adjektiv bruker mer og mest i komparasjon. Dette gjelder for eksempel adjektiv fra presens perfektum, flere lange ord og noen utenlandske ord.
Legg merke til at adjektivet fortsatt samsvarer til substantivet i kjønn og tall.
Positiv: | Intetkjønn: | Soverommet er attraktivt. |
Flertall: | Soverommene er attraktive. | |
Komparativ: | Intetkjønn: | Badet er mer attraktivt enn soverommet |
Flertall: | Badene er mer attraktive enn soverommene. | |
Superlativ: | Intetkjønn: | Kjøkkenet er mest attraktivt. |
Flertall: | Kjøkkenene er mest attraktive. |
4. I tillegg må vi huske at noen adjektiv har uregelmessig/spesiell komparasjon.
Positiv | Komparativ | Superlativ |
dårlig | verre | verst |
gammel | eldre | eldst |
god/bra | bedre | best |
lang | lengre[6] | lengst |
liten | mindre | minst |
stor | større | størst |
tung | tyngre | tyngst |
ung | yngre | yngst |
Legg merke til:
Komparativ form er den samme uansett kjønn/tall:
Hankjønn: | Boden er kaldere enn gangen. |
Hunkjønn: | Stua er finere enn soverommet. |
Intetkjønn: | Badet er finere enn stua. |
IKKE: |
|
Flertall: | Soverommene er lysere enn boden. |
Når vi bruker superlativ sammen med substantiv i bestemt form, får adjektivet ‑e. Vi trenger også bestemt artikkel (den/det/de), slik som i bestemt form av adjektiv:
Hankjønn: | Huset har den kaldeste boden. |
Hunkjønn: | Huset har den fineste stua. |
Intetkjønn: | Huset har det nyeste kjøkkenet. |
Flertall: | Huset har de lyseste soverommene. |
Når superlativ står i predikativ (etter være/bli), kan vi bruke ubestemt eller bestemt form av superlativet. I ubestemt form bøyer vi det ikke:
Predikativ: adjektiv sammen med være/bli Ubestemt form |
Predikativ: adjektiv sammen med være/bli Bestemt form |
Denne bilen er dyrest. | Denne bilen er den dyreste. |
Denne senga er dyrest. | Denne senga er den dyreste. |
Dette bordet er dyrest. | Dette bordet er det dyreste. |
Disse bilene/sengene/bordene er dyrest. | Disse bilene/sengene/bordene er de dyreste. |
Å eie boligen sin er vanligst. | Å eie boligen sin er det vanligste. |
IKKE: |
Vi bruker superlativ form når vi sammenligner to eller flere ting:
Hvem er eldst / den eldste? Ken eller Peter? |
Hvilken jakke er billigst / den billigste, den røde eller den svarte? |
IKKE: |
[1] Vi tar altså utgangspunkt i hvilken form substantivet skal ha. Det er derfor viktig å følge reglene for substantiv fra Kapittel 2.
[2] Dette gjelder også når det korte adjektivet er en del av en sammensetning, som for eksempel lyseblått.
[3] I Kapittel 1 finner du mer om nasjonalitetsord.
[4] Et viktig unntak er full – fullt.
[5] I Kapittel 5 kan du lese om adjektiv uten substantiv, også i superlativ.
[6] I Kapittel 7 finner du mer om formen lengre.