Grammatikk 1 - Norwegian on the Web - NoW
Oppslag i bokmålsordboka - skript
1.1 Grammatikk
1.1 Grammatikk
Grammatikk du skal kjenne til / repetisjon
VERB
VIDEO
Verbene har fire former: infinitiv, presens, preteritum, presens perfektum. Verbene tilhører én av fire grupper eller er uregelmessige. I tillegg er det en gruppe med modale verb.
Infinitiv | Presens | Preteritum | Presens perfektum | |
Gruppe 1 (-et, -et) | flytte jobbe |
flytter jobber |
flyttet jobbet |
har flyttet har jobbet |
Gruppe 2 (-te, -t) | lære studere |
lærer studerer |
lærte studerte |
har lært har studert |
Gruppe 3 (-de,-d) | greie prøve |
greier prøver |
greide prøvde |
har greid har prøvd |
Gruppe 4 (-dde, -dd) | bo snø |
bor snør |
bodde snødde |
har bodd har snødd |
Uregelmessige verb | være gå se |
er går ser |
var gikk så |
har vært har gått har sett |
Modale verb | ville skulle |
vil skal |
ville skulle |
har villet har skullet |
Infinitiv
Infinitiv slutter ofte på –e.
1. Vi bruker infinitiv etter modalverb (kan, skal, vil, må, bør) uten å.
Yang skal flytte til Trondheim.
Modale verb:
Infinitiv | Presens | Preteritum | Presens perfektum |
å kunne | kan | kunne | har kunnet |
å skulle | skal | skulle | har skullet |
å ville | vil | ville | har villet |
å måtte | må | måtte | har måttet |
å burde | bør | burde | har burdet |
2. Etter andre verb (som liker, pleier, begynner, slutter) og etter preposisjoner bruker vi infinitiv med å.
Jeg liker å høre på musikk. |
I morgen begynner jeg å lete etter jobb. |
Jeg går på norskkurs for å lære norsk. |
Presens
Presens slutter ofte på -(e)r.
1. Vi bruker presens om noe som skjer nå:
Anita hører på musikk. |
2. Vi bruker presens om noe som vanligvis skjer:
Kåre spiser frokost klokka sju hver dag. |
3. Vi kan bruke presens om framtid (når det er en tidsreferanse):
Neste høst begynner Ding på skolen. |
Preteritum
1. Vi bruker preteritum om noe som sluttet i fortida, ofte sammen med et spesifisert tidsuttrykk for fortid:
I går snakket jeg i telefonen med mora mi. |
I forrige uke begynte jeg på norskkurs. |
For to år siden døde bestemora mi. |
I fjor bodde Yang i London. |
I morges gikk jeg til bussen klokka 7.10. |
Legg merke til at vi aldri bruker presens perfektum sammen med slike tidsuttrykk:
IKKE: I fjor |
Presens perfektum
1. Vi bruker presens perfektum når resultatet av noe som skjedde i fortida er mest interessant. Effekten på nåtida er det viktigste, og tidspunktet er ikke spesifisert.
Hun har studert norsk på NTNU. | (Resultat: Hun kan snakke norsk.) |
Yang har fortalt kona si mye om Norge. | (Resultat: Hun vet mye om landet.) |
Jeg har vært i Uganda. | (Resultat: Jeg vet hvordan det ser ut der.) |
Nina har flyttet til Bergen. | (Resultat: Hun bor i Bergen nå.) |
2. Vi bruker presens perfektum om noe som startet i fortida, men fortsatt foregår:
Han har jobbet med geologi i mange år. | (= fra 2007 – fortsatt i dag) |
Dere har lært norsk i åtte uker. | (= fra januar – fortsatt i dag) |
Jeg har bodd i Trondheim i noen år. | (= fra 2014 – fortsatt i dag) |
3. Vi bruker presens perfektum når vi snakker om noe som foregår inne i en tidsperiode som ikke er slutt (i dag, i år, denne måneden etc.):
I dag har jeg spist grøt til frokost. |
Jeg har gått på ski tre ganger i år. |
Ole har mistet bussen fem ganger denne måneden. |
Preteritum eller presens perfektum?
Presens perfektum | Preteritum (NÅR?) |
Han har bodd i Oslo. (Resultat: Han kjenner stedet.) |
Han bodde i Oslo i fjor. |
De har kommet. (Resultat: De er her nå.) |
De kom klokka fem. |
Hun har studert norsk på NTNU. (Resultat: Hun kan norsk nå.) |
Hun studerte norsk på NTNU i 2008. |
Han har spist middag. (Resultat: Han er mett.) |
Han spiste middag klokka sju. |
Jeg har vært i Hellas. | Jeg var i Hellas i 2005. |
Jeg har spist frokost (i dag). | Jeg spiste frokost klokka 7.45. |
Imperativ form av verbet lager vi ved å ta bort -e fra infinitiv:
å stoppe | Stopp! |
å vente | Vent! |
å komme | Kom! |
Når infinitiven er kort (én stavelse), er infinitiv og imperativ det samme:
å dra | Dra! |
å gå | Gå! |
Vi bruker imperativ for å gi instruksjoner / kommandere, ofte sammen med utropstegn (!):
Steik kaka midt i ovnen! |
Ikke kjør så fort! |