►100% 

 ► 70%  ቅሩጽ ድምጺ

Cecilie arbeider som sykepleier på Fjordvik sykehus. Hun liker jobben selv om dagene ofte kan være stressende. Hun er glad i mennesker og er ikke redd for utfordringer. I den første tida arbeidet hun med pasienter som trengte øyeblikkelig hjelp. Da var jobben å overvåke og pleie pasienter som var akutt og kritisk syke. Nå arbeider hun vanligvis med pasienter som kommer inn til undersøkelse eller kontroll. Hun tar forskjellige prøver som går til analyse. Hver dag veileder og behandler hun pasienter med kroniske sykdommer.  

Hun bruker mye tid foran datamaskinen for å fylle ut og sende skjemaer og journaler. Dessuten er det mye kommunikasjon med pasienter på telefon og e-post. Da hun arbeidet på sykehuset i Frankrike, var det ikke slik. Der var hun i direkte kontakt med pasientene hele arbeidsdagen.

En pasient sitter og venter:

Cecilie: Hei, er du Marit Andersen?

Marit: Ja, det er meg.

C: Kom inn. Vi skal bare ta en blodprøve, og så er vi ferdige.

M: Gjør det vondt?

C: Det vil kanskje gjøre litt vondt når jeg stikker, men det går ganske fort.

M: Men jeg liker ikke å se blod …

C: Da skal du bare snu deg bort, så skal jeg gi beskjed når du er ferdig.

Cecilie finner en blodåre og tar en blodprøve. Når hun er ferdig, setter hun på bomull og et plaster.

C: Sånn, nå er jeg ferdig. Hold armen bøyd en liten stund. Føler du deg svimmel?

M: Nei, det går bra.

C: Du bør sitte her et par minutter før du går. Kjører du bil?

M: Nei, mannen min sitter ute og venter. Han kjører.

Etter to minutter går pasienten ut. Imens har Cecilie merket prøvene med navn og koder. Så fyller hun ut noen skjemaer og sender prøvene til laboratoriet.