►100% 

 ► 70%  Grabar

Det er den 24. desember, julaften. Klokka er halv ti om morgenen, og Alex har vært oppe i flere timer allerede. Han sov ikke så mye i natt fordi han gledet seg til i dag. Nå sitter han og ser på tegnefilmer på TV, men han klarer ikke å konsentrere seg. Han ser på juletreet i hjørnet og på pakkene som ligger under det. Han ser en stor pakke bak treet. Er den til ham? Hva kan det være? Han er så spent.

Alex: Mamma, er det lenge til vi skal åpne julegavene?

Mamma: Ja. Vi kan ikke åpne dem før i kveld.

A: Men det er så lenge til! Kan jeg ikke åpne én gave nå?

M: Nei, du er stor nå, Alex. Du klarer å vente. Du kan gå ut og leke i snøen med Dina, så går tida litt fortere.

A: Ja, det vil jeg! Dina! Kom og bli med ut i snøen!

Dina: Jeg har ikke lyst.

M: Jo, Dina. Bli med broren din ut litt. Jeg har så mye å gjøre. Du kan jo ta med kameraet og ta noen fine vinterbilder.

D: Ja, men... OK, da. Kom, Alex.

M: Det er kaldt ute. Ta på deg en varm genser og den tykke jakka di, Alex. Og så må du ha skjerf, lue og votter.

Dina kler på seg selv og hjelper Alex. Så går de ut. Det er blå himmel, sol og nysnø. «Nå er det perfekt å ta bilder,» tenker Dina. Men hvor er Alex? Han har allerede løpt rundt hjørnet og laget en stor snøball.

A: Skal vi ha snøballkrig, Dina?

D: Nei, jeg vil ta bilder. Du kan jo lage en stor snømann.

Alex synes at det høres morsomt ut. Han lager tre store snøballer mens Dina fotograferer. Snøballene er så store at Dina må hjelpe ham å sette dem oppå hverandre. Så løper Alex inn og henter ei lue til snømannen og en gulrot som han kan ha som nese. Det blir en flott snømann, synes han.

Etterpå løper Alex rundt i hagen og hopper i snøen. Dina tar mange bilder av ham, men hun er ikke fornøyd. Kameraet er for dårlig, så noen bilder blir uskarpe når Alex hopper. Plutselig kjenner hun et dunk i ryggen. Bak henne står Alex og ler. Dina setter kameraet på trappa.

D: Nå blir det snøballkrig!