Info på alle sidene

NoW is being updated.

Oppslag i bokmålsordboka - skript

6 Grammar

6 Grammar

Verbs

Present perfect

VIDEO

The present perfect (cf. has bought) is formed with the verb å ha (to have) and the past participle of the main verb: har + kjøpt = har kjøpt .

The present perfect is used when we are focused on the consequences of an event and not the time when it happened:

Ken har kjøpt ei jakke.
Ken has bought a jacket.


The present perfect is also used when something started in the past and is still going on:

Peter har vært i Trondheim i ei uke.
Peter has been in Trondheim for one week and he is still in Trondheim.


Regular and irregular verbs

There are four classes of regular verbs.

Group 1

The verbs add the ending -et.

Infinitive å snakke speak/talk å vaske wash å lage make
Past tense snakket vasket laget
Present perfect har snakket har vasket har laget


Group 2

The verbs add the ending -t.

Infinitive å kjøpe buy å spise eat å begynne begin
Past tense kjøpte spiste begynte
Present perfect har kjøpt har spist har begynt


Group 3

The verbs add the ending -d.

Infinitive å prøve try å greie manage å leie rent
Past tense prøvde greide leide
Present perfect har prøvd har greid har leid


Group 4

The verbs add the ending -dd.

Infinitive å bety mean å bo live å nå reach
Past tense betydde bodde nådde
Present perfect har betydd har bodd har nådd


Irregular verbs

The irregular verbs have other forms.

Infinitive å dra go/travel å drikke drink å finne find
Past tense dro drakk fant
Present perfect har dratt har drukket har funnet


More irregular verbs

Infinitive Present
tense		 Past
tense		 Past
participle
å bli become blir ble blitt
å brenne burn brenner brant brent
å dra go/travel drar dro(g) dratt
å drikke drink drikker drakk drukket
å dø die dør døde dødd
å finne find finner fant funnet
å forstå understand forstår forsto forstått
å fortelle tell forteller fortalte fortalt
å fortsette continue fortsetter fortsatte fortsatt
å få get/receive får fikk fått
å gi give gir ga(v) gitt
å gjøre do gjør gjorde gjort
å gå go/walk går gikk gått
å ha have har hadde hatt
å hete be called/named heter het hett
å hjelpe help hjelper hjalp hjulpet
å komme come kommer kom kommet
å le laugh ler lo ledd
å legge lay/put legger la lagt
å ligge lie ligger lå ligget
å møte meet møter møtte møtt
å se see ser så sett
å selge sell selger solgte solgt
å sette set/put setter satte satt
å si say sier sa sagt
å sitte sit sitter satt sittet
å skrive write skriver skrev skrevet
å sove sleep sover sov sovet
å spørre ask spør spurte spurt
å stå stand står sto(d) stått
å synge sing synger sang sunget
å ta take tar tok tatt
å treffe meet/hit treffer traff truffet
å velge choose velger valgte valgt
å vite know vet visste visst
å være be er var vært


Quizlet

Auxiliary verbs

å burde ought to bør burde burdet
å kunne can kan kunne kunnet
å måtte must/have to må måtte måttet
å skulle shall skal skulle skullet
å ville will vil ville villet

Adjectives

VIDEO

The adjective appears, as we have seen in Chapter 3 and 4, in the following positions:

- as attributes (in front of) describing indefinite nouns: en stor bil
- as predicates after verbs like å være (to be): bilen er stor


In en stor bil the adjective is placed in front of a noun in indefinite form. However, attributive adjectives can also describe definite nouns (i.e. the big car). Then the adjectives end in -e (just like the plural form). In addition, the adjectives require the definite articles: den, det and de which agree in gender and number with the noun: den + store + bilen = den store bilen (the big car).

The so-called double definite construction is special. In English there is only one element that expresses definite form (the big car). In Norwegian, definite form is marked twice: first by the definite article (den, det, de) and then by the definite form of the noun (bilen).

Singular Plural
Masc. Fem. Neut.  
en stor bil ei stor veske et stort bord store biler/vesker/bord
a big car a big handbag a big table big cars/handbags/tables
den store bilen den store veska det store bordet de store bilene/veskene/bordene
the big car the big handbag the big table the big cars/handbags/tables


Note the irregular form of liten (small):

Singular Plural
Masc. Fem. Neut.  
en liten bil ei lita veske et lite skjerf små biler/vesker/skjerf
a small car a small handbag a small scarf small cars/handbags/scarfs
den lille bilen den lille veska det lille skjerfet de små bilene/veskene/skjerfene
the small car the small handbag the small scarf the small cars/handbags/scarfs

Word order

VIDEO

There are two types of clauses in Norwegian: main clauses and subordinate clauses.

Main clauses

A main clause is an independent sentence. The verb (finite verb) is the second element, except in questions without a question word where the verb is in initial position:

Peter bor på Moholt.
Hva studerer han?
Studerer han på NTNU?


Adverbs like ikke (not) are placed after the verb:

Peter kommer ikke fra England.
Maria studerer ikke på Gløshaugen.
Ken snakker ikke tysk.


The conjunctions og (and) and men (but) start main clauses:

Peter bor på Moholt, og han studerer på NTNU.
Peter liker ikke te, men han drikker kaffe.


Subordinate clauses

A subordinate clause is a dependent sentence. Normally it is part of a main clause. A subordinate clause typically starts with a subordinating conjunction. In this chapter you are presented to three of them:

fordi because
at that
om whether, if


The subordinating conjunction is followed by the subject of the sentence and the verb:

Jeg har lært litt norsk fordi jeg har en norsk venn.
Jeg hørte at du fortalte det til læreren.
Læreren spør om Peter har gått på norskkurs før.


Adverbs like ikke (not) are placed in front of the verb:

Ken må gå til Studentservice fordi han ikke har betalt semesteravgiften.