7 Grammatikk

Verb - Preteritum (fortid)

Vi bruker preteritum når vi vil beskrive noe som skjedde på et bestemt tidspunkt i fortida, for eksempel i går:

Hun kjøpte ei jakke i går.    

 

Svake verb

Vi deler de svake verbene inn i fire klasser:

Klasse 1

Disse verbene får -et i preteritum. I denne klassen finner man de fleste verbene som ender med to konsonanter i imperativ. I tillegg kommer noen verb som ender på  -t, -g, og -d:

 

Infinitiv     å snakke       å vente      å lage  
Preteritum    snakket     ventet     laget 

 

Klasse 2

Disse verbene får -te i preteritum. De fleste verbene ender på én konsonant i imperativ:

Infinitiv     å kjøpe      å spise  
Preteritum    kjøpte     spiste 

 

Legg merke til at det også er noen verb som har dobbelt konsonant i klasse 2:

Infinitiv       å begynne  
Preteritum     begynte 

 

Klasse 3

Disse verbene får -de i preteritum. Verbene i klasse 3 ender på  -v og -ei. Noen ender også på -g.

Infinitiv    å prøve      å leie      å bygge
Preteritum     prøvde     leide     bygde

 

Klasse 4

Disse verbene får -dde i preteritum. I denne klassen finner man verb som ikke ender på -e i infinitiv:

Infinitiv    å bo      å bety 
Preteritum     bodde     betydde 

 

 

Sterke verb

De sterke verbene har andre former. I de fleste tilfellene bytter de vokal i preteritum:

Infinitiv     å dra      å drikke      å finne  
Preteritum    dro     drakk     fant 

 

Noen andre sterke verb i Kapittel 7:

Infinitiv   Preteritum
å bli    ble 
å gå    gikk 
å finne    fant 
å få    fikk 
å gjøre    gjorde 
å kunne     kunne 
å sitte    satt
å skulle     skulle 
å vite    visste 
å være    var 

Det kommer flere irregulære verb i kapittel 9.

 

Substantiv i hankjønn med spesielle flertallsformer

I Kapittel 3 lærte vi at vi vanligvis lager ubestemt og bestemt form flertall av hankjønnsord ved å legge til -(e)r og -(e)ne: biler og bilene.

Noen hankjønnsord følger ikke denne regelen:

1. Substantiv som ender på -er, for det meste substantiv som viser til personer, får flertallsformer som ender på  -e og -ne:

en lærer  læreren  lærere  lærerne 
            

2. Når substantivet ender på -el, blir -e droppet når vi legger -er og -ene. Hvis ordet har dobbelt konsonant, faller en konsonant bort:

en hybel hybelen hybler hyblene
en nøkkel nøkkelen nøkler  nøklene

 

Adjektiv: Andre bøyningsmønster

Adjektiv som en på  -el og -en, som gammel og sulten følger ikke hovedreglene for adjektiv. -e blir droppet når vi legger til -e i flertall. I tillegg dropper adjektiv med dobbelt konsonant én konsonant i flertall

Attributiv form:

Entall         Flertall 
Hankjønn     Hunkjønn  Intetkjønn   
en gammel bil     ei gammel veske     et gammelt bord     gamle biler/vesker/bord 
       
en sulten gutt     ei sulten jente     et sultent barn     sultne gutter/jenter/barn 
        

 

Predikativ form

Entall      Flertall 
Hankjønn     Hunkjønn     Intetkjønn   
Bilen er gammel.     Veska er gammel.     Bordet er gammelt.  Bilene/veskene/bordene er gamle. 
         
Gutten er sulten.     Jenta er sulten.     Barnet er sultent.  Guttene/jentene/barna er sultne. 
        

 

Ord for mengder

Mange og noen brukes sammen med tellelige substantiv:

Det er mange kaféer i sentrum.   
Sami har noen hyller på kontoret.    

 

Når noen står alene, kan det indikere personer eller objekter som er nevnt tidligere:

Noen kommer der borte.    
Hvor er eskene? Det står noen i kjelleren.  

 

Mye og noe brukes sammen med utellelige substantiv:

Sjefen kommer med mye informasjon.    
Ali drikker mye kaffe.     
Rana fant ikke noe kaffe.   

 

Noe kan også stå uten substantiv. Sammenhengen forteller hva det er snakk om.

Vil dere ha noe å spise?