5 Grammatikk

Refleksive pronomen

Refleksive pronomen er lik objektsformen til personlige pronomen (se Kapittel 3) med unntak for 3. person entall og flertall der vi bruker seg:

1.	Jeg	vasker	meg.
2.	Du	vasker	deg.
3.	Han	vasker	seg.
	Hun	vasker	seg.
	Det/Den	vasker	seg.
1.	Vi	vasker	oss.
2.	Dere	vasker	dere.
3.	De	vasker	seg.

Refleksive pronomen bruker vi når subjektet og objektet i setningen er samme person.
Refleksive pronomen indikerer at subjektet utfører en handling rettet mot seg selv, mens et personlig pronomen i objektsform indikerer at handlingen er rettet mot noen andre enn subjektet. Legg merke til forskjellen mellom disse setningene:

Han vasker seg.
Han vasker henne.

Refleksive verb

Det finnes mange verb som krever et refleksivt pronomen. Vi kaller disse verbene refleksive verb.

Hoda setter seg på golvet.

.

Noen vanlige refleksive verb er:

å sette seg
å ha med seg
å glede seg
å grue seg
å skynde seg
å kose seg
å tørke seg
å kle på seg
å kle av seg
å barbere seg

Adjektiv

Adjektivene får form etter kjønn og tall på substantivet de er knyttet til. De fleste adjektiv får endelsen -t i intetkjønn og -e i flertall.

Attributiv form:

Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
en brun stol	ei brun seng	et brunt bord	brune stoler/senger/bord
-	-	-t	-e

Predikativ form:

Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
Stolen er brun	Senga er brun	Bordet er brunt	Stolene/sengene/bordene er brune
-	-	-t	-e

2. Predikativ form: Adjektivet står bak substantivet og er knyttet til substantivet med et verb: Bilen er fin.

Adjektivene får ikke samme endelse i de to tilknytningsmåtene.

Attributiv form

De fleste adjektivene får endelsen -t i intetkjønn og -e i flertall. Det er ingen endelse i hankjønn og hunkjønn entall.

Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
en brun stol	ei brun seng	et brunt bord	brune stoler
			brune senger
			brune bord

Predikativ form

Nedenfor er adjektivet knyttet til substantivet ved hjelp av er (presens av verbet å være):,

Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
Stolen er brun.	Senga er brun.	Bordet er brunt.	Stolene er brune.
			Sengene er brune.
			Bordene er brune.

Preposisjoner - I, på, til, hos

Det finnes mange preposisjoner som indikerer sted. Noen av disse er: Bak, foran, i, på, over, under, ved siden av
Nedenfor skal vi se spesielt på forskjeller mellom i og på. I tillegg skal vi også se på to andre preposisjoner, til og hos.

I:

I bruker vi når noe er plassert inne i noe::

Klærne ligger i skapet.
Sofaen er i stua.

I brukes også sammen med:

Kontinenter:	i Europa, i Asia
Land og stater:	i Norge, i Kina, i Texas
Byer:	i Trondheim, i Oslo, i Beijing
Gatenavn/adresser:	i Karl Johans gate, i Drammensveien 1

På

På indikerer ofte at noe er på toppen av noe annet: Boka ligger på bordet.

På bruker vi også i andre sammenhenger:

på skolen
på kino, teater
på restaurant, kafé
på biblioteket
på jobb/arbeid
på (ved) universitetet

I disse uttrykkene kan vi også bruke i:

på/i butikken
på/i kjøkkenet, stua
på/i badet, soverommet

På bruker vi også når vi snakker om

Øyer:	på Grønland, på Cuba, på Island, på Sicilia (Hvis øya er en stat, bruker vi noen ganger i: i Irland.)
Mange byer i innlandet:	på Røros, på Lillehammer
Deler av en by:	på Ranheim, på Tiller, på Byåsen

Det er ofte vanskelig å forklare hvordan vi bruker i og på sammen med norske stedsnavn. Topografien eller navnet kan bestemme preposisjonen, men det er flere unntak og lokale forskjeller.

Til

Til er den vanligste preposisjonen når vi skal indikere bevegelse mot et sted:

Ali går til kantina.
Skal du dra til byen i dag?

Legg merke til at i eller på kan uttrykke bevegelse mot et rom, et sted eller en institusjon:

Rana går på badet.
Eva går i operaen.
Skal vi gå på kafé?

Hos

Hos setter vi til et ord som viser til en person, og det betyr da man er i denne personens hjem:

De tar en kaffe hos Rana.
Så fint det er hos deg, Rana!

Vi bruker også hos når vi snakker om noen yrker:

Jeg er hos legen.

Hvis det skjer en bevegelse, bruker vi til:

Eva går på besøk til Rana.
Jeg må dra til legen.