Grammatikk
14 Grammatikk
14 Grammatikk
Sammensatte substantiv
På norsk kan vi lage substantiv som er satt sammen av to eller flere ord. Substantiv som er satt sammen av to (eller flere) substantiv, er veldig vanlig. To substantiv etter hverandre skriver vi alltid i ett ord, uten mellomrom. Det siste substantivet i sammensetninga bestemmer hvilket kjønn substantivet har, og det bestemmer også hvilke endelser substantivet får i flertall og i bestemt form entall:
(en) mat + (en) butikk | → | en matbutikk |
en matbutikk – matbutikken – matbutikker – matbutikken | ||
(en) kjeller + (ei) stue | → | ei kjellerstue |
ei kjellerstue – kjellerstua – kjellerstuer – kjellerstuene |
Vanligvis er det første ordet en nærmere beskrivelse av det siste ordet.
en kyllingkebab | → | en kebab laget av kylling |
ei kjellerstue | → | ei stue i kjelleren |
I eksemplene over setter vi substantivene direkte sammen. Noen ganger må det være en -s- eller en -e- mellom ordene. Det kaller vi fuge-s og fuge-e (eller binde-s og binde-e). Det første ordet bestemmer vanligvis om vi skal ha fuge-bokstav.
bursdag + kake = bursdagskake |
Fra dette kan vi se at alle sammensatte substantiv som starter med «bursdag», må ha ‑s‑:
bursdagsfest, bursdagsgave, bursdagskort |
Ord som slutter på -dom, -else, -het, -sjon, -ing og -skap har alltid -s-.
ungdomsskole, begravelsesbyrå, kjærlighetsbrev, kommunikasjonsproblem, stillingsannonse, vennskapsbånd |
Noen korte ord har fuge-e-:
barneskole |
Vi kan også lage sammensatte ord med mer enn to deler:
ungdom + skole + lærer | → | ungdomsskolelærer | → | lærer på ungdomsskolen |
Vi kan også ha ord fra andre ordklasser først. Når det siste ordet er substantiv, blir hele ordet substantiv.
å sove + et rom | → | et soverom |
å bære + en pose | → | en bærepose |
å svømme + en hall | → | en svømmehall |
Legge/sette, ligge/stå/sitte
Når vi skal beskrive hvordan vi plasserer noe, bruker vi verbene legge eller sette. Det kommer ofte an på om tingen er flat eller mer oppreist.
Horisontal/flat: | Mina legger kniven på bordet. |
Vertikal/oppreist: | Hun setter flaska på bordet. |
Når vi har plassert tingen, bruker vi verbene ligge eller stå på samme måte.
Horisontal/flat: | Mina legger kniven på bordet. | → | Kniven ligger på bordet. |
Vertikal/oppreist: | Hun setter flaska på bordet. | → | Flaska står på bordet. |
Vi kan vanligvis se på tingen om den ligger horisontalt eller står vertikalt, men noen ganger er det ikke så lett.
Mina setter fatene på bordet. Fatene står på bordet. |
Selv om fat er flate, bruker vi altså sette og stå. Det vanlige er at bestikk ligger, mens servise (glass, fat osv.) står.
Om bygninger og steder bruker vi vanligvis ligge:
Nidarosdomen ligger i Trondheim sentrum. |
Bergen ligger mellom sju fjell. |
Verbet sitte bruker vi bare om levende vesener (mennesker/dyr):
Rana setter Hoda på stolen. | Hoda sitter på stolen. |
Vær så god, sett deg! (oppfordring til en person) | Sitt! (kommando til en hund) |
Legg merke til bøyinga av verbene:
Infinitiv | Presens | Preteritum | Presens perfektum |
å legge | legger | la | har lagt |
å ligge | ligger | lå | har ligget |
å sette | setter | satte | har satt |
å sitte | sitter | satt | har sittet |
å stå | står | sto | har stått |
Irregulære substantiv
1. Her finner du lister med noen vanlige substantiv med spesiell bøying.
Noen familieord/personer:
Entall | Flertall | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
ei mor | mora | mødre | mødrene |
en far | faren | fedre | fedrene |
ei datter | dattera | døtre | døtrene |
en bror | broren | brødre | brødrene |
en mann | mannen | menn | mennene |
en nordmann | nordmannen | nordmenn | nordmennene |
Noen kroppsdeler:
Entall | Flertall | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
en fot | foten | føtter | føttene |
ei hånd/ei hand | hånda/handa | hender | hendene |
et kne | kneet | knær | knærne |
et øye | øyet | øyne | øynene |
Noen andre substantiv:
Entall | Flertall | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
ei bok | boka | bøker | bøkene |
ei natt | natta | netter | nettene |
ei strand | stranda | strender | strendene |
et tre | treet | trær | trærne |
2. Noen intetkjønnssubstantiv har vanligvis spesiell form i bestemt form flertall.
Entall | Flertall | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
et barn | barnet | barn | barna |
et bein | beinet | bein | beina |
3. Noen intetkjønnssubstantiv har endelse i ubestemt form flertall selv om de bare har én stavelse (korte). Sted er det viktigste eksemplet på dette.
Entall | Flertall | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
et sted | stedet | steder | stedene |
4. Noen hankjønnssubstantiv har ikke endelse i ubestemt form flertall.
Entall | Flertall | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
en euro | euroen | euro | euroene |
en feil | feilen | feil | feilene |
en kjeks | kjeksen | kjeks | kjeksene |
en liter | literen | liter | literne |
en meter | meteren | meter | meterne |
en russ | russen | russ | russene |
en sko | skoen | sko | skoene |
en ting | tingen | ting | tingene |
5. Noen intetkjønnssubstantiv har ikke endelse i ubestemt form flertall selv om de har to stavelser. Dette gjelder mange sammensatte substantiv eller ord som kommer fra gamle sammensatte substantiv:
Entall | Flertall | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
et avsnitt | avsnittet | avsnitt | avsnittene |
et eventyr | eventyret | eventyr | eventyrene |
et opptak | opptaket | opptak | opptakene |
et uttrykk | uttrykket | uttrykk | uttrykkene |
6. Noen intetkjønnssubstantiv har valgfri form i ubestemt flertall. Her er noen slike eksempler. I denne boka bruker vi formen med strek under. Det viktigste er å være konsekvent, som betyr at du alltid må bruke den samme formen når du skriver.
Entall | Flertall | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
et problem | problemet | problem/problemer | problemene |
et program | programmet | program/ programmer | programmene |
et tema | temaet | tema/temaer | temaene |
7. Noen substantiv brukes vanligvis bare med flertallsform
Entall | Flertall | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
(et søsken) | (søskenet) | søsken | søsknene |
(en penge) | (pengen) | penger | pengene |