13 Grammatikk

S-verb

Noen verb ender på -s i alle former. Her er noen av de vanligste:

Infinitiv	Presens	Preteritum	Presens perfektum
å synes	synes	syntes	har syntes
å trives	trives	trivdes	har trivdes
å finnes	finnes	fantes	har funnes
å møtes	møtes	møttes	har møttes
å ses	ses	såes	har settes

Eksempler:
Ali trives i Trondheim.
Han syntes at russefeiringa var rar.
Ahmed og Mina møttes i sentrum.
Vi ses i morgen!

Adjektiv som substantiv

Adjektiv kan brukes alene som substantiv. Ofte viser uttrykkene til personer/mennesker.

Hoda er glad i de voksne i barnehagen.

Hoda er glad i de voksne personene i barnehagen.

Mengdeordene mange (flere, flest) og få (færre, færrest) kan også brukes

alene som substantiv.

De fleste trives på skolen min.

De fleste personene/elevene trives på skolen min.

Mange unge går på skole.

Mange unge mennesker går på skole.

Adjektivene må følge reglene for adjektiv selv om de fungerer som substantiv i setningene:

Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en ansatt person	den ansatte personen	flere ansatte personer	de ansatte personene
en ansatt	den ansatte	flere ansatte	de ansatte

		mange personer – flere personer	de fleste personene
		mange – flere	de fleste

Vi ser at adjektivet følger adjektivbøyinga også når det står som substantiv. Adjektivet får endelsen -e både i bestemt form og i flertall. Det er viktig å huske den bestemte artikkelen hvis adjektivet står i bestemt form.

Noen eksempler:

Bestemt form flertall	Forklaring
de ansatte	de menneskene som er ansatt, som har jobb
de arbeidsløse / de arbeidsledige	de menneskene som ikke har jobb
de fattige	de fattige menneskene
de fleste	de fleste menneskene
de færreste	de færreste menneskene
de gamle / de eldre	de gamle/eldre menneskene
de kristne	de kristne menneskene, som tilhører kristendommen
de unge	de unge menneskene
de voksne	de voksne menneskene

Kommaregler

1. Vi bruker alltid komma før men:

Ousa kommer fra Syria, men hun bor i Trondheim nå.

Zain er flink, men han bruker lang tid på oppgavene.

2. Vi bruker komma før konjunksjonene og, for og så når de følges av ei komplett helsetning:

Han har bodd i Norge i tre måneder, og han skal begynne på skole nå.

De reiste først til Tyrkia, og etterpå kom de til Norge.

Hun mistet nøkkelen, så hun kan ikke låse opp døra.

Han er trøtt hele dagen, for i det siste har han ikke sovet så godt.

3. Vi bruker komma før og etter ei innskutt setning eller andre innskudd:

Farez, som kommer fra Libanon, jobber på Bunnpris.

Flere utenlandske familier, særlig fra Tyrkia, slo seg ned i Trondheim.

Sønnen deres, Mehmet, skal begynne på skolen.

4. Vi bruker komma ved oppramsing:

Abila spiser vanligvis kylling, pasta, laks, ris og grønnsaker til middag.

Elevene fra hver skole går sammen, vifter med flagg og roper Hurra!

Amena, mannen hennes, sønnen hennes og noen av vennene deres skal på fest.

5. Vi bruker komma etter leddsetning når den er først i ei helsetning:

Hvis Amena hjelper ham, blir Nizar glad.

Selv om skoledagene var lange, likte jeg meg godt.

Boka som ligger der borte, er mi.

6. Vi bruker komma etter direkte tale:

«Jeg synes at Hoda bør begynne i barnehagen», sier Rana.

«Kommer du snart», spurte Lisa.