​​​​​​​Possessiver (eiendomsord)

Possesiver forteller om hvem som eier noe. Hvis eieren er jeg, markerer vi dette ved å bruke pronomen som min, mi og mitt avhengig av hvilket kjønn det eide substantivet har. Hvis det eide substantivet er flertall, bruker vi mine.

Faren min er lærer
Mora mi er også lærer.
Huset mitt er gammelt.
Bøkene mine ligger i sekken.

Possessivene din og vår må samsvare i kjønn og tall med substantivet, mens hans, hennes og deres (på engelsk: their/theirs) har én form.

​​​​​

I norsk kan possessivet settes etter det eide objektet som ovenfor, eller foran det eide objektet: faren min eller min far.

Legg merke til at substantivet har bestemt form når possessivet står bak (bestemt + possessiv), og ubestemt når det står foran (possesiv + ubestemt):
faren min men: min far
mora di men: mi mor
huset hennes men: hennes hus
bøkene våre men: våre bøker

Ubestemt pronomen: en/man

Man og en bruker vi om folk flest, uten noen spesiell referanse.

Man kan finne ulike matretter i forskjellige land.
En kan finne ulike matretter i forskjellige land.
IKKE: Mann kan finne ulike matretter i forskjellige land.

Man kan bare være subjekt i setninga, mens en kan være subjekt eller objekt.

I Norge spiser man (sub​​​​​​​) mye ferdigmat.
I Norge spiser en (sub) mye ferdigmat.
Staten hjelper en (obj​​​​​​​) hvis en (obj​​​​​​​) får problemer.

Man kan ikke ha genitiv med -s, men det kan en:

Ens meninger om politikk kan være viktig i valg av jobb.

Hvis du vil bruke man, må du forandre setninga:

Hvilke meninger man har om politikk, kan være viktig i valg av jobb.

Legg merke til at hvis du bruker man i én del av setninga, må du vanligvis bruke man i hele setninga:

Hvis man vil lære mer norsk, bør man gjøre leksene.

​​​​​​​