Barnehagen til Alex har besøk av «Barnas eventyrteater». Det er et ektepar som spiller dokketeater. Eli har hørt at de er veldig flinke. Derfor har hun invitert dem.

Eventyret som de spiller, er «Skomakerdokka» av Alf Prøysen. Det handler om en sur, gammel skomaker som bor alene i et lite hus. Han har vunnet ei pen, lita dokke med en fin, hvit kjole. Men han vet ikke helt hvor han skal sette dokka fordi det er så rotete og skittent hjemme hos ham. Han jobber fra morgen til kveld. Derfor har han aldri tid til å rydde.

Om natta drømmer han at dokka vil vaske huset fordi hun liker å ha det pent og ryddig. Derfor bestemmer han seg for å rydde og vaske når han våkner. Da finner han både penger og mange andre små ting som han har mistet. Han finner også ringen til ei lita jente. Han husker at hun var veldig lei seg fordi hun ikke fant den igjen.

Skomakeren drømmer om dokka flere ganger, og for hver gang blir han litt mer hjelpsom og litt mindre sur. Den lille jenta får ringen sin tilbake, og han hjelper små barn når de har problemer. Folk blir glade fordi skomakeren nå er så hjelpsom, og derfor inviterer de ham på fest. Til slutt blir han en lykkelig mann.

Barna er begeistret og liker eventyret veldig godt. Derfor klapper de høyt og lenge etter forestillingen.

Eli: Nå, barn? Likte dere teaterforestillingen?

Barna: Ja, det gjorde vi!!!

E: Vil dere at Barnas eventyrteater skal komme tilbake en annen gang?

B: Ja, det vil vi!!!

Men Alex er stille og tankefull.

E: Enn du, Alex? Du sier ingenting. Likte du ikke eventyret?

Alex: Jo, det gjorde jeg, men jeg synes synd på skomakeren.

E: Hvorfor gjør du det?

A: Fordi han ikke har et ordentlig barn. Det kan ikke være morsomt å snakke med ei dokke hele tida …

11.1 Ja - jo (yes)

For a positive answer to a question like the following, we use ja:

If the question contains a negation, we use jo instead of ja: