►100% 

 ► 70%  Grabar

Under juletreet på stua ligger det mange fine pakker, og nå skal familien åpne dem. Helt siden hun lærte å lese, har Dina vært familiens «pakkesjef», så det er hun som velger ut pakkene. Men i år har mamma bestemt at Alex skal hjelpe til. Dina synes ikke at det er en god idé. «Alex kan jo ikke lese ordentlig ennå, så det kommer ikke til å gå så fort», tenker Dina.

Nå har Alex funnet en stor pakke bak juletreet.

Dina: Kom igjen, Alex. Du velger pakker, så leser jeg.

Alex: Nei, jeg vil lese selv.

D: OK, men skynd deg litt. Husk at det er mange pakker.

A: Hm … nei, det er for mange rare bokstaver. Du kan få lov til å lese for meg, Dina.

D: Å, så typisk! Skal vi se … Denne gaven er til Alex fra onkel Per og tante Kari.

A: Jippi! Den er sikkert bra!

Alex river av papiret og finner et stort byggesett med lego. Han åpner eska og legger seg straks ned på gulvet og begynner å bygge. Nå kan Dina være pakkesjef igjen. Pakkene til Alex legger hun til side, så han kan åpne dem seinere. Etter en stund finner Dina en pakke som er til henne fra mamma og pappa.

D: Å, jeg håper, jeg håper …

Pappa: Hva håper du?

D: At det er det jeg tror … Ja! Et ordentlig speil-reflekskamera. Det er akkurat det jeg ønsket meg. Å, tusen takk!

Dina begynner å se nærmere på det nye kameraet sitt og glemmer resten av gavene.

Mamma: Dina? Skal jeg be Alex om å være pakkesjef nå, kanskje?

D: Hva? Nei, nei, nei! Jeg ble bare så opptatt av kameraet, men nå legger jeg det bort. Skal vil se … Her er en pakke til mamma fra pappa.