►100% 

 ► 70%  سجّل

Ben og Cecilie har invitert Cecilies foreldre til å feire julaften hos dem. Nå ringer det på døra, og Ben går for å åpne for gjestene. På trappa står svigerforeldrene hans og smiler. De er røde i kinnene og har snø i håret.

Inger: God jul!

Ben: God jul og velkommen! Kom inn! Er det kaldt? Fryser dere?

I: Nei, vi har gode, varme klær, så vi fryser ikke.

B: Dere har mye å bære på, ser jeg.

I: Ja, her er presangene til barna. Vi har med et par pakker til deg og Cecilie, også.

B: Tusen takk! Jeg skal legge dem under juletreet. La meg ta kåpa di, svigermor!

I: Takk skal du ha. Hvor er Alex og Dina?

B: De er oppe og skifter klær. De har vært ute og lekt i snøen, så de har blitt våte. Har dere vært i kirka?

Anders: Ja, vi går alltid i kirka på julaften. Det er en fin tradisjon, synes jeg.

I: Tenk at vi skal få feire julaften med barnebarna våre i år! Vi er så glade for at dere har flyttet hit til Norge!

B: Ja, Alex og Dina er også glade for å ha dere i nærheten. Det er vi alle sammen. Kom inn i stua, så skal jeg hente noe å drikke mens vi venter på maten.

Ben går ut på kjøkkenet. «De kjøper altfor mange gaver», tenker han. «Barna blir helt bortskjemte!»

Inger og Anders setter seg i sofaen og beundrer juletreet. De gleder seg til maten, men enda mer til å se på når barnebarna åpner gavene. De to besteforeldrene er enige: Barnebarn er livets dessert!