Etterstilte småord i norsk talemål
Etterstilte småord i norsk talemål
Lær mer om hvor i landet ulike etterstilte småord brukes, og om de blir brukt mest av unge eller gamle, menn eller kvinner.
Vi har utført en spørrundersøkelse og gir deg tilgang til resultatene i form av et søkeprogram.
Du kan søke opp informasjon om 46 ulike etterstilte uttrykk. Elektroniske kart viser deg hvor i landet uttrykkene brukes ifølge vår undersøkelse, og du vil kunne finne ut om alder og kjønn har noe å si. Du vil også finne informasjon om hvordan uttrykkene uttales ifølge informantene som har deltatt i undersøkelsen.
Instruksjon: Hvordan søke i de elektroniske kartene?
Les artikkelen Etterstilte småord i norske talemål. Ei undersøking av variasjon knytt til geografi, alder og kjønn
Prosjektet har vært utført i samarbeid med Tekstlaboratoriet, Universitetet i Oslo. Forskningsrådet har støttet prosjektet (prosjektnummer: 230782).
Generelt
De søkbare kartene framstiller resultater fra en spørreundersøkelse der 286 informanter deltok. Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av spørreskjemaer der informantene ble bedt om å svare på spørsmål om etterstilte småord i sitt talemål. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 2014-2018.
Steder
Undersøkelsen har omfattet 76 utvalgte steder i Norge. Disse målepunktene inkluderer følgende steder: Alvdal, Aremark, Aure, Ballangen, Beiarn, Bodø, Bømlo, Brekkom, Brunlanes, Bud, Burfjord, Dalsbygda, Darbu, Drevsjø, Eidfjord, Enebakk, Evje, Flå, Fusa, Gauldal, Gausdal, Gjesdal, Kalvåg, Karlsøy, Karmøy, Kautokeino, Kirkenær, Kirkenes, Kirkesdalen, Kjøllefjord, Kristiansand, Kvæfjord, Kvænangen, Kvinnherad, Landvik, Lardal, Lavangen, Lindås, Lom, Lommedalen, Luster, Lyngdal, Meråker, Mo i Rana, Narvik, Nes, Oppdal, Rauma, Rena, Rømskog, Røros, Rollag, Sirdal, Skaugdalen, Sømna, Stamsund, Stavanger, Steigen, Stranda, Suldal, Surnadal, Sylling, Time, Todalen, Tromsø, Trondheim, Trysil, Valle, Vang, Vardø, Vegårshei, Vestre Slidre, Vinje, Volda, Voss, Ål.
Informantene
Informantene som har deltatt i undersøkelsen har tilbrakt barndommen og det meste av livet på det stedet de representerer. En del informanter er blitt rekruttert ved at de tidligere har deltatt i språkundersøkelser. Andre er blitt rekruttert gjennom bl.a. historielag, skoler, offentlige kontorer eller biblioteker. Utvalget informanter er med andre ord ikke representativt for befolkningen som helhet, men informantene er forventet å ha et talemål som er representativt for sin aldersgruppe på det stedet der de bor. Fra hvert sted har målet vært å rekruttere to kvinner og to menn, to unge og to eldre informanter (de unge tilhørende aldersgruppen 15-30 år, de eldre 50 år eller mer). I visningen på prosjektnettsiden framkommer det hvor mange informanter og hvilke kjønns- og alderskategorier som har svart på spørreskjemaet for hvert enkelt sted.
Kompatibelt med ScanDiaSyn
De stedene vi har hentet data fra overlapper med de stedene i Norge som ble benyttet den store talemålsundersøkelsen ScanDiaSyn. Vi har også benyttet de samme informantkriteriene og alders- og kjønnskategorisering som i ScanDiaSyn-undersøkelsen. Det betyr at resultatene fra vår undersøkelse kan sammenlignes med resultater fra korpusene og søkesystemene som ScanDiaSyn-prosjektet har resultert i, blant annet Nordisk Dialektkorpus.
Spørreskjemaene
Spørreskjemaene har enten vært sendt til informantene i papirform, eller de er blitt gjort tilgjengelig for informantene i elektronisk form. Hver informant ble bedt om å vurdere bruken av 46 etterstilte uttrykk. Lenke til spørreskjemaet
Uttrykkene som er undersøkt
46 etterstilte uttrykk ble undersøkt. Disse er presentert nedenfor i delvis normert form og i alfabetisert rekkefølge, sammen med tilhørende eksempelsetning fra spørreskjemaet. Her er ordene presentert i normert form, slik de står oppført i søkesystemet. Informantene ble presentert for mange ulike uttalevarianter.
1.akkurat - Det var ingenting å skryte av, akkurat.
2.altså - Det er helt sant, altså.
3.at (det) - Du er så fin, atte!
4.da - Nå får dere se til å komme, da!
5.de kaller - Han var slik veterinær, de kaller.
6.du - Jeg har hørt det ofte, du.
7.damma/damåta - Ikke slik, damma!
8.eller - Blir det snø i kveld, eller?
9.er det von/evon - Det blir kaldt til uka, evon.
10.gitt - Det var fæle greier, gitt!
11.ikke sant - Det går bra, ikke sant?
12.jo - Det er rene blankisen her, jo!
13.kan du skjønne - Hun ble glad, kan du skjønne.
14.kan du vite - Hun er ikke her nå, kan du vite.
15.kar - Å du, hvor det gikk, kar!
16.lell - Du vil ikke dit, lell?
17.liksom/messom - Som om det er vår skyld, liksom.
18.mann - Se deg for, mann!
19.men - Jeg kommer til å dra. Jeg vet at du ikke liker det, men.
20.mon tro/monstru - Hvor skal han hen, mon tro?
21.må vita/ måta - Han var vant med å få det han ville, måta.
22.må tru - Det går ikke fort, må tru.
23.nemlig - Kan du hjelpe meg? Jeg har problemer, nemlig.
24.nett - Hagla er ikke av de minste, nett.
25.ratt - Det blir vel mer snø til natta, ratt.
26.rett og slett - Det var fantastisk, rett og slett.
27.sann - Det var sant, sann!
28.sant - Fransk er jo så deprimerende gammeldags, sant?
29.sant vel - Nå kommer far snart hjem, sant vel?
30.sant å si - Men jeg var ikke videre huslig av meg, sant å si.
31.ser det ut til - Nå får vi selskap, ser det ut til.
32.ser du/ serru/ sjø - Dette blir det penger av, serru.
33.skal tro - Er det en rev, skal tro?
34.skal vite - Dette hører med, skal vite.
35.skjønner du - Det er fest her, skjønner du.
36.som sagt - Det er på tide, som sagt.
37.så - Om du endelig vil, så.
38.tror du - Får du feira litt, tror du?
39.tror jeg - Jeg vil aldri gifte meg, tror jeg.
40.var sant -Nei, jeg skulle finne Petra, jeg, var sant.
41.vet jeg - Han kunne ikke annet, vet jeg.
42.vet du - I Tyskland styrer presidenten, vet du.
43.vel - Du vil være med på spørreundersøkelse en annen gang også, vel?
44.ventelig - Hun tenkte på Aud, ventelig.
45.visst - Han har det bra, visst.
46.visstnok - Folket i Malawi er fredelige, visstnok.
Finansiering og samarbeidspartnere
Undersøkelsen ble gjennomført som del av prosjektet The Meaning and Function of Norwegian Tags (NOT). Dette prosjektet ble støttet av Forskningsrådet (prosjektnummer 230782). Prosjektet har vært ledet av Kaja Borthen, NTNU. Tekstlaboratoriet, UiO, har utviklet søkeprogrammet.
Dette er artig, gitt!
Dette er artig, e’von?
Dette er artig, mann!
Dette er artig, måta!
Dette er artig, sjø!
Dette er artig, assa!
Dette er artig, da!
Dette er artig, vete!