Arbeidsgiverne ønsker seg flere ansatte med kompetanse fra energi og miljø.

Som Energi og miljø ingeniør vil du kunne velge blant jobber innenfor en lang rekke bransjer:

Oppgavene de arbeider med er innen energirådgiving, teknisk-økonomisk planlegging, prosjektering, kraftomsetning, produktutvikling.

Her får du høre hvordan studietida og overgangen til arbeidslivet var for noen av våre tidligere studenter.

Elin Leintrø
gikk ut av Energi og miljø våren 2005, og bor fremdeles i Trondheim ettersom hun jobber i Aibel AS på Stjørdal. Aibel driver med engineering for oljeindustrien, og det er mye prosjektbasert arbeid.

Hva er ditt beste studieminne?
- Hehe, det er vanskelig å plukke ut ett som er best. Skjedde jo så mye i studietiden. Men noe av det beste var å få så mange nye og gode venner. Det var helt fantastisk. Har ennå kontakt med mange av dem. I tillegg var klasseturen til Sør-Afrika og Åre-turene store høydepunkter.

-Har du noen favorittforelesere?
- Ja, har mange faktisk..! Noen er Truls Gundersen (prosessintegrasjon), Ivar Amdal (matte 4), Reidar Kristoffersen (systemsimulering), Lars Erik Bakken som var veilederen min da jeg skrev hovedoppgaven og Per Krogstad (strømningslære).

Var det vanskelig å få jobb etter endt studie?
- Nei, jeg gikk ut da arbeidsmarkedet begynte å ta seg opp. De fleste på kullet mitt fikk jobb der de ønsket. Dette viser at det virkelig er bruk for Energi og miljøstudenter ute i arbeidslivet.

Hvordan fikk du jobben?
- På vinteren jeg var på bedriftspresentasjon med Aibel. Jeg hadde ikke hørt så mye om Aibel fra før, men presentasjonen var veldig interessant og appellerte til meg. Dermed skrev jeg meg opp på en liste for å komme på intervju dagen etter. Intervjuet gikk bra, og jeg fikk jobb i Aibel.

Er du fornøyd som arbeidstaker?
- Ja absolutt. Det er bra med faste rammer, blant annet arbeidstid fra kl 8 til 16. Man har helt fri ellers i døgnet. Det er deilig. Jeg husker da jeg var student og følte at det hele tiden var noe mer jeg burde lese på. Det var ikke lett å koble skikkelig av da. I tillegg liker jeg at jeg driver med verdiskapning. Da jeg studerte fryktet jeg imidlertid at feriene skulle føles for korte og få. Men det er faktisk ikke noe problem. Dette kommer nok av at studenter ofte jobber store deler av sommerferien så man merker ikke så stor forskjell.

Hvordan er det å være kvinne i ditt yrke?
- Det er ca 1/3 jenter i Aibel. Dermed tenker jeg ikke så mye på det med at det er et mannsdominert yrke jeg jobber i.

Bruker du det du lærte på studiet?
- Noe, særlig spesialiseringsfagene mine. Men det er ikke slik at jeg må gå rundt å huske alt jeg har lært, som for eksempel den tunge matten. Det holder å ha de mest relevante lærebøkene som oppslagsverk. Arbeidet med diplomoppgaven var i tillegg veldig relevant. Jeg er med på prosjekter som jobber med noe av det samme.

Hvordan arter en vanlig arbeidsdag seg for deg?
- Den varierer veldig med tanke på arbeidsmengde- og oppgaver. Det er med andre ord prosjektavhengig. Men jeg sitter mye på kontoret, og er på mange møter for å diskutere de aktuelle prosjektene.

Er du fornøyd med jobben?
- Ja. Jeg trives godt, så blir nok en stund i Aibel. Det er ideelt for meg med prosjektarbeidet blant annet på grunn av fleksitiden. Jeg velger selv om jeg vil jobbe mye eller lite i perioder.

Synes du jobben svarer til forventningene du hadde til den før du begynte å studere?
- Nei, egentlig ikke. På den tiden visste jeg ikke hva jeg gikk til. Grunnen til at jeg valgte Energi og miljø var hovedsakelig fordi jeg likte realfag. Tenkte at jeg kanskje ville begynne å jobbe med fornybar energi, men så endte jeg altså opp i oljebransjen! Jeg fant ut hva jeg ville utover i studiet da jeg begynte å velge retning og fordypning.

Har du forandret deg etter studielivet?
- Ikke så mye. Det blir riktignok mindre festing, og mer av praktiske ting som å kjøpe bil og leilighet og slikt. Men jeg trives med det også. Forresten er jeg fremdeles med på noen studentfester og er aktiv i NTNUI dans.

Har du noen planer fremover?
- Nei, har ikke noen spesielle mål. Jeg trives her jeg er nå. Har ikke planer om å bli sjef for eksempel. Det passer ikke for meg. Jeg liker å jobbe med den tekniske delen.

Hvilke gode argumenter har du for å velge Energi og miljø?
- Det er et veldig godt miljø på linjen, i tillegg til at linjeforeningen er aktiv. Man har i tillegg mange valgmuligheter ved å begynne på Energi og miljø fordi det henter fag fra to fakulteter. Det er rett og slett en solid utdannelse!

Har du noen tips til oss studenter som skal ut i arbeidslivet etter hvert?
- Mitt viktigste tips til dere er å få forskjellige og relevante sommerjobber. Da får dere et innblikk i hva dere kunne tenke dere å jobbe med. I tillegg er det verdt å merke seg at valg av diplomoppgave kan være avgjørende for hva slags jobb du får senere.

Siste ord til leseren?
- Nyt studietiden, møt fantastiske mennesker og få fantastiske opplevelser!

Navn: Ramnath Ambathy
Arbeidsgiver:Nå Multiconsult i Bergen tidligere Mesta.

Hvorfor valgt du energi og miljø?
- Jeg var opptatt av energi og hvordan man kunne få energibruken renere. Miljøaspektet hører hjemme overalt. Jeg ville heller ta en utdanning med sikte på å gjøre samfunnets energibruk mer miljøvennlig, enn å si nei til alt.

Hvordan var studietiden din?
- Veldig bra. Det var et utrolig mangfold blant studentene. Jeg var også mye engasjert i studentpolitikk

Hvilke deler av studiet var mest interessante?
- De tre siste årene med spesialisering basert på egne valg. Men klassefølelsen er kanskje sterkest de første årene da alle studentene har de samme emnene. Jeg like særlig tverrfaglige emner som Kraftmarkeder og Energisystemer og arbeid med prosjektoppgaver i fagene.

Opplevde du at det var lett å få jobb etter studiene?
- Ja jeg fikk tilbud om jobb i god tid før innlevering av masteroppgaven.

Hva slagt arbeidsoppgaver har du?
- Det går i planlegging og oppfølging av prosjekter knyttet til olje- og gassutvinning. I Mesta jobbet jeg med energisparetiltak ved tunelldriving og installasjon av veibelysning. Dette innebar også personalansvar og anleggsledelse med ansvar for helse, miljø og sikkerhet. Mye av tiden går med til kommunikasjon med medarbeidere og berørte utenforstående.

Hva er ditt tips til dem som skal studere energi og miljø i dag?
- De bør nyte studenttilverelsen. Det er viktig å finne balansegang mellom fag og andre aktiviteter. De bør velge energi og miljø fordi det er et viktig fagfelt som vil kreve store løft i tiden framover, jfr klimamålsettninger i Norge og EU, og uviklingslandenes behov for miljøvennlig energi.

Navn: Johan Vestrum
Student

Hvordan utarter en vanlig studiehverdag seg for deg?
- Jeg sitter mye foran min PC på kontoret mitt som ligger i elektrobygget. Jeg starter dagen klokken 09.00 og gir meg rundt kl 17.00, men det blir nok lengre dager utover våren. Det krever mye selvdisiplin, og alt er opp til en selv. Jeg har ennå ikke vært på Kårstø, og kommer heller ikke til å dra ut dit i forbindelse med hovedoppgaven. Oppgaven lar seg fint skrives uten besøk på anlegget.

Er arbeidet givende?
- Ja! Man lærer mye om mange sider ved kraftsystemet i Norge. Jeg føler jeg gjør noe relevant for et fremtidig Norge. Det hadde i tillegg vært gøy dersom jeg kunne tilført noe nytt.

Hvor mye kontakt har du med din veileder på NTNU og kontaktpersonen ved Kårstø?
- Jeg har møte med veilederen min, Olav Bjarte Fosso, ca. en gang i måneden. Da diskuteres de store linjene i hovedoppgaven. I forhold til kontaktpersonen min på Kårstø, så ”mailer” jeg relativt ofte. Hovedsakelig når jeg har konkrete spørsmål angående anlegget.

Hvorfor bygges det nå et gasskraftverk på Kårstø?
- Først og fremst for å få mer energi inn i energisystemet i Norge. Kårstø er en naturlig plass ettersom det allerede befinner seg en gassterminal der.

Kan du gi oss noen gode argumenter for gasskraftverk i Norge?
- Jeg synes det er bedre å produsere energi av norsk gass i Norge enn eksempelvis å sende gassen til Nederland for så å importere Nederlandsk kraft. Et gasskraftverk i Norge vil føre til at man fristiller vannkraften ved at man dekker en del av bunnlasten. I tillegg slipper vi å importere dansk kullkraft.

Hvilke konsekvenser vil et eventuelt fremtidig utfall ha?
- Det er et krav at nettet skal tåle et fremtidig utfall. Nettet skal ikke være avhengig av et kraftverk alene.

Ønsker du å drive med dette også i fremtiden?
- Ja, mer eller mindre. Jeg ønsker nok flere variasjoner etter hvert. Men jeg liker nettanalysen, det er jo spesialiseringen min. Forhåpentligvis får jeg drive med noe tilsvarende i en framtidig jobb.

Har du noen tips til yngre studenter i forhold til valg av hovedoppgave?
- Velg heller etter interesse enn å spekulere i hva som kan gi de beste jobbene. Man skal tross alt jobbe med dette temaet en god stund. Men husk på at man også kan finne på en oppgave selv, men da må man være ute i god tid, og ta kontakt med aktuelle bedrifter.

Siste ord til leseren?
- Fagfelt blir mer interessant jo mer man lærer om det, så hold ut de to første årene som kan føles tunge.

Navn: Arild Helseth
”STUDENT, JOBB – STUDENT IGJEN”

Arild Helseth, som var del av det første kullet av Energi og miljø-studenter, har takket ja til å snakke litt om hvordan han opplevde overgangen mellom studier og arbeid.

Hvilken retning valgte du?
- Jeg valgte varmeteknisk, men underveis valgte jeg fag mer relatert til energiplanlegging. Dette fordi jeg syntes de var interessante. I tillegg hadde jeg et utlandsopphold i 4. årskull. Da var jeg et halvt år Singapore.

Hvordan var studietiden?
- Den var givende, rett og slett. Det beste studieminnet mitt er nok ekskursjonen til Brasil. Stemningen på den turen var fantastisk. Vi fikk en uke med bedriftspresentasjoner og halvannen uke ”fri” hvor vi reiste rundt om i landet med innenlandsfly og opplevde landet. I tillegg var jeg med å opprettet EMIL-kjelleren på Moholt. Det tok en del tid og jobbing, men det var verdt det.

Hva jobber du med?
- For tiden er jeg stipendiat hos SINTEF energiforskning, hvor jeg er del av en større internasjonal gruppe med doktorgradstudenter. Doktorgraden handle i små trekk om å beregne påliteligheten innen energisystemer. Før jeg begynte på doktorgraden jobbet jeg 1,5 år ved markedsavdelingen hos Lyse.

Var det vanskelig å få jobb?
- Det tok meg over 3 måneder pluss sommerferie før jeg fikk napp, og det ble en del søknader til slutt. Men det ordnet seg. Men ryktene forteller at dette er mye enklere i dag enn for 3-4 år siden.

Hvorfor startet du som stipendiat?
- Da jeg jobbet i Lyse ble det lite tid til å sette seg ned i detaljene og forstå hva man holdt på med. Det ble en del dimensjonering innenfor nett og fjernvarme, men selve læringsprosessen savnet jeg. Nå som stipendiat har jeg jo muligheten til virkelig å gå ned i detaljene, sier han med et smil.

Hva var den største overgangen mellom studier og arbeidslivet?
- Det var å tilpasse seg det å være kundekontakt. Jeg jobbet i markedsavdelingen så det ble en del møter med kudene til Lyse. Det faglige var aldri noe problem, siden NTNU og studiene hadde utrustet meg godt. Den største utfordringen var at alle studiekompisene reiste til sitt, det var en stor forandring.

Hvordan arter en arbeidsdag seg?
- Å være stipendiat er veldig likt som å være student, hvis du ser bort fra forelesningene. Jeg starter rundt 8-9 og avslutter rundt klokken 5. Jeg vil likevel si at de fleste stipendiater jobber mer enn 37,5 timer per uke.

Planer fremover?
- For det første skal jeg bli ferdig med doktorgraden min, det er igjen 1,5 år på den før jeg er ferdig. Etter det har jeg ønske om å bli innenfor forskningen.

Her på Haugen eller?
- Gjerne her i Trondheim et sted.

Har du noen gode argumenter for å velge Energi og miljø?
- Energi og miljø er et bredt studie som gir mange muligheter. Som ferdigutdannet har du spisskompetanse innen ett felt, samtidig som du har en masse kunnskap ifra de første årene.

For å si det slik: ”Selv om du er ekspert på vind, kan du varmepumper.”

Siste ord til leseren?
- Når du skal velge fag og fagretning, så velg ut ifra interesse og fordyp deg i det du synes er interessant. Ikke hva som fører frem til en god jobb. ”Ikke velg etter lommeboka.” Og helt til sist vil jeg si at dere må nyte studietiden deres.

Navn: Ketil Tellevik
Arbeidsgiver: Skanska

”TROR JEG IKKE KUNNE FÅTT NOE BEDRE!”

Ketil Tellevik er en uteksaminert energi og miljøer, som ble ferdig med studiene sine i juni 2005. Tre år tidligere valgte Ketil retningen Energibruk i bygningen, et valg som skulle vise seg å ikke være tilfeldig.

Hvordan var din studietid?
- Vel, første året husker jeg var ganske hektisk, men det ble bedre etter hvert. Jeg jobbet også mye ved siden av studiene. Ellers gikk tiden med sosialt samvær og festing.

Hva skrev du hovedoppgave om?
- Jeg skrev hovedoppgave om boligventilasjon, der jeg tok for meg Rosenborg park*.

Beste studieminne?
- Helt klart 4.klasse turen til Sør-Afrika. Der besøkte vi kraftverk, universitet og energibedrifter.Rent studiemessig var mitt siste år best. Da visste jeg at jeg nærmet meg en arbeidssituasjon og at arbeidet jeg la ned førte frem til noe.

Var det vanskelig å få jobb etter endt studie?
- Jeg husker arbeidsmarkedet innenfor VVS var litt dårlig da jeg var ferdig med studiene, så jeg måtte ringe litt rundt, mase og vise engasjement, men da gikk det greit. Bedre å ringe enn å sende en søknad! Jeg kan nevne at arbeidsmarkedet er helt motsatt nå. Vi ansetter folk innenfor VVS hver måned her i Skanska.

Hvordan var overgangen fra studiet til arbeidsliv?
- Ikke så ille. Selvfølgelig ble det litt mer hektisk, men jeg satt med det meste av kunnskap fra før av, og det gjorde det enklere. Det eneste er at jeg måtte lære meg DAK, noe som jeg hadde veldig lite av på NTNU. Generelt så blir det mer arbeid når man er ferdig med studiene, men jeg synes det ikke blir for mye heller.

Hva jobber du med?
- Jeg driver med prosjekterende arbeid innenfor elektro og VVS, der arbeidet går i tegning i DAK (Dataassistert konstruksjon – et konstruksjonsprogram ofte brukt av ingeniører) og beregninger. Jeg har jobbet med opptil sju prosjekter samtidig.

Hvordan arter en vanlig arbeidsdag seg for deg?
- Jeg starter vanligvis der jeg sluttet dagen før. Så pleier vi å ha en prosjekteringsmøte der jeg får ny informasjon som jeg må forholde meg til. Kanskje sender jeg ut noen anbud eller tegninger. Hoveddelen er prosjekteringen, det vil i hovedsak si tegning og beregning. Hvis jeg holder på med et prosjekt i Trondheim så pleier jeg å være ute å se på anlegget ca. en gang i uka.

Synes du jobben svarer til forventningene du hadde til den før du begynte å studere?
- Ja, dette er den jobben jeg hadde tenkt meg før jeg startet på studiene. Det har muligens blitt litt større i omfang, enn det jeg hadde trodd. Men jeg hadde sett for meg å jobb i et ventilasjons entreprenørselskap.

Får du ofte bruk for kunnskapen fra NTNU?
- Det brukes hele tiden, hver dag.

Fornøyd med arbeidstager?
- Tror jeg ikke kunne fått noe bedre!

Planer fremover?
- Først og fremst å utvikle seg her. Målet er å ha et anlegg som man prosjekterer og er anleggsleder på samtidig. Her i Skanska kan man gå så langt man vil.

Har du noen gode argumenter for å velge energi og miljø?
- Du får store muligheter ved å velge energi og miljø og kombinasjonen maskin og elektro åpner for veldig mye. Jeg har aldri vært i tvil over mitt studievalg!

Har du noen tips til oss som skal ut i arbeidslivet?
- Finn deg en jobb du trives i, spesielt når arbeidsmarkedet er såpass hett. Og når du skal finne jobben: ring og vis engasjement.

Et siste ord til leseren?
- Dere har gjort et godt valg hvis dere har valgt energi og miljø!

Ketil tar meg så med til arbeidsplassen hans. På vei til kontorlandskapet kommer det fra Ketil: ”Faktisk står jeg for prosjekteringen av ventilasjonssystemet i dette bygget”. På arbeidsplassen hans ligger det tegninger både på pulten og på pc-skjermen. "Dette er plassen min" sier Ketil fornøyd, før jeg takker han for intervjuet og går ut av bygget med den gode luften¿

Navn: Solveig Hammerhaug Ulseth
Arbeidsgiver: Norad, tidligere Statnett

Hvorfor valgte du eneri og miljø?
- Jeg valgte dette studiet fordi det gir internasjonale muligheter. Jeg var opptatt av å kunne gå inn i internasjonalt arbeid.

Hvordan var studietiden din?
- Det var veldig sosialt og mye moro. Jeg valgte også å ta ett års avbrekk for å reise, og for å spe på med andre emner fra NTNUs studietilbud.

Hvilke deler av studiet var mest interessante?
- De siste to-tre årene med stor grad av valgfrihet og prosjektbasert jobbing.

Opplevde du at det var lett å få jobb etter studiene?
- Jeg hadde tilbud om jobb før innlevering av masteroppgaven.

Hva slagt arbeidsoppgaver har du?
- Jeg driver med teknisk rådgivning for bistandsprosjekter relatert til energisektoren i utviklingsland. Jeg planlegger foreslåtte prosjekter, og følger opp pågående. Dette innebærer en god del reising, særlig til afrikanske land. I Statnett jobbet jeg ved landssentralen, der vi har ansvar for at produksjonen av elektrisk kraft i Norge til enhver tid er i balanse med forbruket. Det må være balanse fordi elektrisk kraft forbrukes i samme øyeblikk som den produseres.

Hva er ditt tips til dem som skal studere energi og miljø i dag?
- Det er viktig å spesialisere seg i noe man synes er spennende.

Navn: Tone Nysæter
Arbeidsgiver: Eidsiva energi Nett as
Stilling: Planingeniør

Oppgaver og ansvar:

Jeg jobber på planavdelingen som netteier. Alle som jobber på denne avdelingen er faddere for noen kommuner i Eidsivas konsesjonsområde. Jeg har ansvar for Lillehammer og Gausdal kommuner. Som ansvarlig er det jeg som bestiller utførsel av alle investerings- og reinvesteringsprosjekter i disse to kommunene. Jeg har ansvar for oppfølging av budsjett og prioriteringer innenfor rammene vedtatt av styret.

Andre oppgaver i forbindelse med mine kommuner er for eksempel å svare på henvendelser fra kommune og andre utbyggere og revidering av lokal energiutredning.

I løpet av året har jeg som oppgave å se på spennings- og kortslutningsforholdene i kommunene. Dette skal gjøres med beregninger ved hjelp av dataverktøyet Netbas. I tillegg skal jeg kartlegge gamle linjer og eldre nettstasjoner. Jeg har ansvaret for å samordne rapporten for eldre nettstasjoner for hele Eidsiva.

For tiden er jeg med i en gruppe som skal revidere investeringsstrategien til selskapet. Der har jeg fått ansvar for en del datainnsamling og beregning av reinvesteringsbehovet i tillegg til noen beskrivende kapitler i forbindelse med mine fagområder. I tillegg har jeg fått leveringskvalitet som fagansvar. Det vil si at jeg skal holde meg oppdatert om det som skjer på dette området og informere de andre medarbeiderne på plan.

Dette er noen av mine oppgaver. Noe er nytt mens andre ting har jeg vært innom før. Det er mange oppgaver som er løpende og etter hvert blitt en rutine.

Relevans i forhold til E&M:
Jeg skrev både prosjekt- og hovedoppgave for Eidsiva. Oppgavene var mulige reelle reinvesteringsprosjekter. Min nåværende sjef var en av kontaktpersonene mine under arbeidet med oppgavene. Etter hvert er det nok en mulighet for at jeg vil få flere slike oppgaver siden det blir mer og mer krav til dokumentasjon innenfor denne bransjen.

Jeg har fått en relevant jobb i forhold til studiet siden det jeg var mest innom på skolen var akkurat overordnet planlegging. Savner kanskje noe praktisk fra skolen, men det får komme etter hvert. Jeg bestiller anlegg utfra funksjonalitet, så jeg trenger ikke å kunne alt om anleggene.

Navn: Ingeborg Dårflot
Arbeidsgiver: Statkraft Energi AS
Stilling: Trainee

Oppgaver og ansvar:

I løpet av traineeperioden i Statkraft skal jeg være et år i region øst og et år på hovedkontoret i Oslo. Jeg har til nå vært et halvt år ved Nore kraftverkene i Numedal, hvor arbeidsoppgavene var lagt opp slik at jeg skulle bli best mulig kjent med anlegget og den daglige drift av kraftverk. Oppgavene varierte fra inspeksjoner og planlegging av vedlikeholdsarbeid, HMS-arbeid, settefiske, mekking med ”gutta på gølvet”, prosjektarbeid til lange turer i fjellet. Ikke en dag var lik og jeg fikk virkelig sett hvordan det jeg har lært på NTNU fungerer i praksis.

Det kommende halvåret skal jeg være ved regionskontoret på Dalen i Telemark. Her skal jeg fungere som vedlikeholdskoordinator for regionen. Dette innebærer blant annet å være bindeleddet mellom kraftsentralen i Oslo og selve kraftverkene. Jeg vil også lede et forprosjekt innen småkraft hvor jeg vil få innsikt i prosjektstyring og ledelse.

Oppgavene som trainee gir meg godt innblikk i det regionale vannsystemet og produksjonsapparatet, i tillegg forståelse for hele kraftproduksjonen med fokus på energidisponering. Ved å være utplassert et år i en av regionene lærer en også utrolig mye om hvordan en drifter et vannkraftverk – alt fra små hverdagslige jobber til store revisjoner og prosjekter. Arbeidsdagen er også veldig utfordrende og ikke minst mangfoldig. Jeg får masse ansvar og en utrolig spennende arbeidshverdag!!

Navn: Ingrid Slungård Kristensen
Arbeidsgiver: TrønderEnergi Kraft AS, Avdeling Handel

Avdeling Handel har bl.a. ansvar for all risikostyring i forbindelse med krafthandel, porteføljeforvaltning, trading, fundamental og markeds-/teknisk analyse for TrønderEnergiKraft, samt produksjonsplanlegging og statistikk/avregning.

Stilling: Markedsanalytiker, med hovedfokus på langsiktig analyse, 1-3 år fram i tid.

Arbeidsoppgaver: Mitt ansvarsområde er langsiktig analyse, med sikte på å bidra til best mulig langsiktig disponering av vannkraftproduksjonen til TrønderEnergi Kraft. Dette innebærer:

• Oppfølging, overvåking og analyse av langsiktige utviklingstrender for energimarkedet i Norge, Norden og Europa.
• Identifikasjon av faktorer som påvirker utviklingen i terminmarkedet.
• Innsamling og systematisering av relevante styringsdata som påvirker langsiktige utviklingstrender.
• Utarbeidelse og analyse av mulige utviklingsbaner for langsiktige terminpriser.

Jeg ble i utgangspunktet ansatt som trainee ved TrønderEnergi, og i løpet av trainee-året ble jeg bl.a. opplært til å fungere som driftsingeniør ved TrønderEnergis produksjonssentral. Denne kompetansen har firmaet ønsket at jeg skal holde ved like for å fungere som reserve, og derfor jobber jeg minst 2 dager i måneden der. Denne jobben innebærer korttids produksjonsplanlegging, hydrologi, påmelding av produksjonen vår til NordPool (den nordiske kraftbørsen), overvåking og drifting av kraftverkene, samt på helg/natt også overvåking av regionalnettet.

Både analytiker- og produksjonssentraljobben er tett knyttet opp til det jeg lærte i Energi og Miljø-studiet, og nettopp bredden i studieretningen gjør meg ekstra godt kvalifisert til så varierte arbeidsoppgaver innen alt fra teknikk, analyse, miljøforståelse og markedstenkning. Arbeidsoppgavene er varierte, utfordrende og interessante, og jeg trives kjempegodt!

Jeg er svært glad for at jeg valgte studieretningen Energi og Miljø!

Mitt navn er Audun Grynning
Arbeidsgiver: Kværner Oilfield Products

Jeg har fast stilling som i all enkelhet har betegnelsen "Engineer" i Aker Kværner systemet. Jeg er ansatt i en avdeling som heter "Subsea Boosting" der vi i all hovedsak jobber med utvikling av roterende utstyr (pumper, kompressorer og flerfase pumper) som skal stå på havbunnen. Den store visjonen er oljeproduksjon uten digre plattformer, ja faktisk uten plattformer i det hele tatt. Arbeidet er svært nært knyttet til det settet med "verktøy" jeg lærte på NTNU. Siden starten har jeg blitt engasjert i mange varierte oppgaver, fra tidlig-fase-studier (prosess og system-analyse), testing av pilot-utstyr, strømningsanalyse, reguleringsteknikk og instrumentering.

Jeg ble ansatt som "kompressor-ingeniør", men har som dere skjønner blitt involvert i mange forskjellige prosjekter og oppgaver. Det å jobbe med varierte oppgaver lærer man utrolig mye av og gjør hverdagen svært spennende og utfordrende i tillegg til at man får flere bein å stå på i tider hvor arbeidsmarkedet kan være ustabilt (noe jeg selv opplevde i min første jobb).

Studiet Energi og Miljø har gitt meg nettopp denne muligheten til å jobbe med så varierte oppgaver. En maskin-ingeniør er kanskje "oppslukt" i termodynamikkens lover eller mekaniske belastninger, mens en som er uteksaminert fra energi og miljø er ekspert samtidig som han har nok basiskunnskap i andre disipliner (jeg tenker spesielt på typiske tradisjonelle "elkraft" fag).

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har sett fram til hver eneste arbeidsdag så langt. En annen fordel i arbeidslivet er jo også fleksibel arbeidstid da...

Navn: Trine Pande-Rolfsen
Arbeidsgiver: Mantena AS

Mantena er et selskap som driver med vedlikehold av jernbanemateriell. Selskapet er et heleid datterselskap av NSB AS.

Stilling: Produksjonsingeniør Elektro
Ansvar:
Sikre at produksjon (vedlikeholdet av elektriske togkomponenter) blir utført etter gjeldene krav (teknisk dokumentasjon) slik at vi leverer riktig kvalitet på de komponenter vi vedlikeholder.

Oppgaver:

• Faglig ressurs for produksjon og ledelse innen fagområdet elektro
• Fremskaffe og formidle teknisk dokumentasjon til komponentproduksjon
• Utarbeide ny dokumentasjon og forslag til nye tekniske løsninger der dette er hensiktsmessig
• Delta i arbeid med å finne nye/erstatningskomponenter til materiell
• Gi råd til avdelingsleder i spørsmål knyttet til produksjon/anskaffelser av nytt utstyr
• Kontakt med kunder for å sikre at våre leveranser er etter deres krav eller i tilfeller hvor det er tekniske/kvalitetsmessige avvik
• Bistå salg/marked ved tilbudsarbeid/teknisk markedsføring

Jobben har relevans i forhold til studiet i form av at jeg innehar en teoretisk plattform som gjør meg skikket til å forstå hvordan de ulike elektriske togkomponentene fungerer. Mange av problemstillingene jeg kommer borti i arbeidslivet er av praktisk art, noe jeg skulle ønske jeg hadde fått mer erfaring med i løpet av studietiden.

Navn: Espen Løken
Ansatt som stipendiat på Institutt for elkraftteknikk ved NTNU

Som stipendiat er man ansatt for å gjennomføre et doktorgradsstudium i løpet av fire år. Dette er en spesialisert forskerutdanning som bygger på mastergrad/sivilingeniørstudium. Slike stillinger er finansiert av Norges forskningsråd, næringslivet, NTNU eller en kombinasjon av disse.

Prosjektet jeg er ansatt på går ut på å benytte såkalte flermåls beslutningsstøttemodeller (multikriteriemodeller) til lokal energiplanlegging for energisystemer med flere energibærere. Det finnes en rekke mer eller mindre matematiske modeller som kan benyttes når man ønsker å ta hensyn til flere forskjellige kriterier på en gang på best mulig måte. Jeg er ansatt på et prosjekt som heter Sustainable Energy Distribution Systems (SEDS), (På norsk: bærekraftige systemer for distribusjon av energi).

Arbeidet mitt som stipendiat er absolutt relevant i forhold til studiet og hovedoppgaven. Arbeidet jeg utførte som hovedoppgave er regnet som en del av SEDS-prosjektet. Mye av grunnen til at jeg valgte å søke denne jobben var at mens jeg arbeidet med hovedoppgaven min ble det arbeidet med å starte opp SEDS-prosjektet. I den forbindelse blei jeg sterkt oppfordra av min hovedveileder til å søke på en stipendiatstilling som de skulle utlyse. Til å begynne med var jeg ikke spesielt interessert i det, men etter hvert kom jeg fram til at det var en god idé.

Navn: Geir Bruun

Arbeidsgiver: Opticonsult (http://www.opticonsult.no)
Stilling: Sivilingeniør elektro

Oppgaver og ansvar:

Firmaet jeg jobber i driver hovedsaklig med teknisk rådgivning innen elektro, VVS samt bygg og anlegg, og har 125 ansatte hvorav 30 på elektro. Avhengig av prosjektets størrelse har jeg ansvar for planlegging av hele eller deler av det elektriske anlegget i bygninger. Dvs. alt fra dimensjonering av inntak og vern, til stikkontakter, oppvarming, adgangskontroll, tele/data og lys.

På større bygg jobber jeg som regel kun med belysnings- og nødbelysningsanlegg, hvordan dette skal løses ut fra ønsker og krav fra brukere og arkitekt, mens andre tar seg av generell elkraft, SD-anlegg og teleanlegg etc. Er det snakk om mindre jobber har jeg gjerne ansvar for prosjektering av hele elanlegget, samt oppfølging mot kunde og installatør.

Det jeg lærte i fag som Elektroinstallasjoner, Lys og belysning og ikke minst i løpet av hovedoppgaven har jeg hatt god bruk for i jobben. Det man lærer i fagene er imidlertid bare toppen av isfjellet. I praksis er det mange andre problemstillinger å ta hensyn til, og kanskje mindre behov for de mest kompliserte beregningene. Økonomiberegningene fra teknologiledelse har imidlertid vært til nytte når man skal lage rapporter og analysere potensiale for besparelse i ENØK-saker.