Norsk språk skal brukes på alle samfunnsområder 

Språkrådets Åse Wetås var veldig klar da hun fikk ordet på Innovasjonsfrokosten i Trondheim 14. februar der NorwAI varslet og gjennomgikk sin lansering av tre nye, norske språkmodeller senere i vår. 

- Treng me generative språkmodellar på norsk? Svaret er eit rungande ja! Modellane må kunna formidla norske verdiar og haldningar, og dei må formidla god norsk - både bokmål og nynorsk, sa ho. 

Språkdirektøren sa at Språkloven var veldig klar i sine forutsetninger: 

Norsk skal være et samfunnsbærende språk som skal kunne brukes på alle samfunnsområder og i alle deler av norsk samfunnsliv, heter det i loven. Og det slås også fast at etablerte språkmangfoldet med norsk, samiske urfolksspråk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk skal vernes.

Et livskraftig språk

Åse Wetås sa at norsk er et livskraftig språk som i dag er rangert som nr 100 av verdens språk. 

- Norsk er både en kjempe og en mygg, påpekte Åse Wetås.  

Gode språk kjennetegnes ved at de benyttes som hverdagsspråk, men også dekker fagområder og den nasjonale kunnskapen som ligger erfaring og viten om sentrale domener som nordmenn har særlige forutsetninger for å vite noe om. Det favner eksempelvis våre kunnskaper om kyst, fiske og hav til nedarvede, kulturelle verdier og historie. Gode, norske språkmodeller må kunne dra nytte av disse fagkunnskapene i konkurransen med utenlandske, engelskspråklig dominerte modeller. 

- Språket vårt er både allmennspråk og spesialisert fagspråk. Språkteknologien setter større krav til at vi har orden i fagspråk og begrepssystemer, sa språkdirektøren. 

Store og små språk

Tendensene globalt har lenge vært at store språk fortrenger små språk, og at små språk spiser de som er mindre enn seg. Den voldsomme utviklingen innen språkteknologi gir de teknologiske gigantselskapene et forsprang. Her hjemme i Norge griper englifiseringen om seg. Åse Wetås manet til bevissthet om språket vårt og dets betydning.  

-Vi trenger en aktiv språkpolitikk, vi trenger regulering og vi trenger å utvikle både delingskultur og relevante kompensasjonsordninger, sa Åse Wetås md klar adresse til å løse opphavsrettsproblematikken som er en av de største utfordringene for å møte den internasjoanle konkurransen om fremtidens generative språkmodeller.