Amerikanske språkmodeller påvirker ChatGPT. Det er problematisk.

Amerikanske språkmodeller påvirker ChatGPT. Det er problematisk.

-Vi må sammen sikre rammevilkårene 

Av Sven Størmer Thaulow, styreleder for NorwAI

Aldri har en ny teknologi blitt omfavnet så raskt som ChatGPT. Generativ kunstig intelligens (KI) er et sceneskifte – for enkeltmennesket, bedriftene og samfunnet.

Derfor må vi nå diskutere hvordan vi i fellesskap – på tvers av bransjer, samfunnssektorer, politiske partier, akademia og myndigheter – kan sikre rammevilkårene som gjør at teknologien vil tjene oss som samfunn.

Styreleder i NorwAI, Sven Størmer Thaulow
Sven Størmer Thaulow, styreleder for NorwAI

Personalisert lærebok

La meg ta et eksempel. ChatGPT bygger på en stor språkmodell. Og skoleelever har selvfølgelig oppdaget at snakkeroboten villig vekk legger ut på norsk om ethvert tenkelig tema. For mange er ChatGPT i ferd med å bli en personalisert lærebok.

Som samfunn har vi alltid vært opptatt av å ha kontroll på lærebøkene i skolen. Vi legger rammer for hva lærebøkene skal inneholde og hvilke verdier de fremmer.

Men hva hvis mye av kunnskapen barna våre plukker opp, har basis i amerikanske språkmodeller, som ChatGPT?

Det er i alle fall tre ting vi må tenke på:

  1. En språkmodell gjør hva den er bedt om å gjøre. Typisk er den satt opp for å estimere de neste ordene i en setning. Den er ikke nødvendigvis laget for å gi riktig informasjon.
  2. Hva som kommer ut av språkmodellen, vil alltid være et resultat av innholdet den er blitt trent på, og det underliggende verdisettet. Fordommer og normer fra kildematerialet reflekteres i språkmodellen og kan i verste fall gi skadelige utslag.
  3. Språkmodellene blir også innrettet av de som lager dem. Det betyr at noen bestemmer hva som er uakseptable temaer. For ChatGPTs del er denne grensedragningen gjort i California.

Er det et problem?

Ja, det er det. I alle fall i et lite språkområde som vårt.

Trenger norsk språkmodell

Derfor trenger vi nå en norsk språkmodell bygget ut fra vår kulturelle sammenheng.

  • En språkmodell trent primært på norsk innhold vil trolig være bedre på norsk språk.
  • Som en liten nasjon trenger vi kontroll på vår egen infrastruktur. KI er i ferd med å bli et globalt industripolitisk race. Det er ikke gitt at teknologien vil bli demokratisert.
  • Modellene bør samsvare med norsk, ikke amerikansk, kultur og verdensbilde.

Et initiativ finansiert av Forskningsrådet er allerede i gang i regi av Norwegian Center for AI Innovation (NorwAI) tilknyttet NTNU i Trondheim. Snart vil første versjon av en språkmodell med 23 milliarder parametere være klar.

Schibsted og andre store virksomheter, som NRK, DNB, Statnett og Telenor, er partnere i NorwAI-prosjektet. I denne fasen er det et ikke-kommersielt forskningsprosjekt, men ambisjonen er at det på sikt vil komme hele det norske samfunnet til gode.

Nasjonal dugnad

For nå behøves en nasjonal dugnad for å legge til rette for at hele det norske samfunnet kan nyttiggjøre seg generativ KI på en god måte.
Bedrifter, næringsorganisasjoner, samfunnsinstitusjoner, akademia, myndighetene og politikere har alt å vinne på å jobbe sammen om dette.
Å bygge en norsk språkmodell er kun ett eksempel på initiativer vi trenger.

Et annet eksempel er en konkret utfordring til norske myndigheter: Vi må sikre nok tilgang på datakraft til at vi kan ta i bruk KI i stor nok skala.
For eksempel har treningen av den første språkmodellen lagt beslag på Norges største AI-supercomputer på NTNU i hele fire måneder. For å lage en dobbelt så stor modell, som er neste steg, mangler vi i praksis nok datakraft i Norge.

Norske myndigheter bør nå ta initiativ til at vi får på plass tilstrekkelig datakraft til denne typen satsinger og basere den på NTNUs supercomputer. Det er en nødvendig investering for å utvikle smarte og skalerbare løsninger som kommer hele samfunnet vårt til gode.

Først og fremst muligheter

Teknologien gir store muligheter og kan bidra til å løse noen av de største utfordringene vi har. Svært mange bedrifter og offentlige etater er allerede i gang med å bruke KI til å finne løsninger på sine spesifikke problemer.

Derfor bør vi nå løfte blikket sammen som samfunn. Vi må spørre hva som skal til for at Norge kan ta på en ledertrøye i utvikling og bruk av KI.
Som eier av store digitale markedsplasser og nyhetsmedier deltar Schibsted gjerne i en felles innsats for å få til dette.


Published: 2023-07-05

PUBLISHED: 2023-07-05

Sven Størmer Thaulow er styreleder for NorwAI og EVP Chief Data and Technology Officer i Schibsted ASA. Dette debattinnlegget ble publisert første gang i Aftenposten 30. juni 2023.