History of science and technology
History of science and technology
Our approach to science and technology is historically oriented and connected to the field of Science and technology studies (STS). We focus on how knowledge and technology is made, integrated and institutionalized together with social and cultural practises. We are particularly interested in how such processes change over time. Our research cover several topics, from food production and consumption, general history of science and technology, and studies of the interplay between ecology, technology and social change.
Active Projects
Prosjektet ser på robotisering av landbruket. Mål om økt bærekraftig produksjon av mat gir muligheter for ny smart teknologi tilpasset små og store bruk. Endrede markedsforhold, sosio-økonomiske faktorer og etablerte praksiser påvirker hvordan nye teknologier tas i bruk i landbruket. Kunnskap om hvordan bonden, som den sentrale aktøren i landbruket, best kan dra fordel av nye teknologiske utviklinger er en sentral problemstilling. Ambisjonen for SmaT-prosjektet er å bidra til å utvikle, tilpasse og implementere ny bærekraftig teknologi i norsk landbruk på en bærekraftig måte. Dette kan for eksempel være robot- og droneteknologi, digitalisering, sensorteknologi, elektrifisering, presisjonsjordbruk og så videre. Vi skal kartlegge pågående teknologiutviklingsprosjekter vurdere teknologienes modenhet, undersøke hvordan teknologiene påvirker sosiale og strukturelle forhold i landbruket, og studere markedsutvikling og markedsmuligheter for nye teknologier. SmaT inneholder også et innovasjonsarbeid for aktivt å utvikle og fremme konkrete teknologiutviklingsprosjekter og bedriftsetableringer. Prosjektet er et samarbeid mellom Ruralis – Institutt for rural og regionalforskning Felleskjøpet Agri, Norsk landbrukssamvirke, Mære landbruksskole, og Landbruk21 Trøndelag. KULT bidrar inn i arbeidspakke om domestisering av teknologi.
Finansiering: Norges forskningsråd, Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (2019-2023)
Kontakt: Terje Finstad
MEATigation targets climate change mitigation through a shift in Norwegian food practices. Addressing both production and consumption, we investigate the possibilities of mitigating climate change via a shift in food practices to meet what we dub the ‘3Rs’ of sustainable meat use: R1: Recognising the animals and people working to provide meat, R2: Replacing animal-based proteins with plant-based, insect-based or in-vitro al- ternatives, and R3: Refining meat-use to match needs versus wants, reduce waste and malnutrition (e.g. obe- sity). The project thus meets the primary objective of the KLIMAFORSK programme to ‘generate essential knowledge about the climate for the benefit of society’. The project focuses specifically on objective three of the KLIMAFORSK programme: ‘the transition to a low-emission society and adaptation to climate change’, by investigating the social, cultural and material embeddedness of meat-use in the Norwegian food system.
Funding: Research council Norway (2020-2024)
Contacts: Terje Finstad og Marius Korsnes
Antibiotic use fell 44% since 1995 but this has not been enough to prevent the establishment of AMR bacteria in livestock herds through other pathways. Clinically significant AMR bacteria were detected in swine and poultry in 2013 resulting in costly eradication measures to manage this threat. What might the next 30 years hold? Food-borne pathogens are becoming increasingly resistant to last resort antibiotics. Climate change and environmental pollution will contribute to rising AMR and unleashing new pathogens. How can Norway best respond to these emergent AMR problems and others not yet anticipated? How might changing societal, economic, environmental, and political contexts impact on Norwegian agriculture and its ability to respond? The project is lead by Ruralis, with participation from KULT. Link: https://ruralis.no/prosjekter/limbo-evaluating-emerging-amr-threats-and-future-capacity-for-action-in-norwegian-livestock-agriculture/
Completed research projects
Prosjektet ble avsluttet i 2014 og var finansiert av Norges forskningsråd.
Kontakt: Per Østby
Prosjektet var finansiert av Norges forskningsråd - Miljø 2015 og Klima og miljøverndepartementet.
Kontakt: Per Østby
Prosjektet var finansiert av Norges forskningsråd – SAMKUL. Det undersøkte politiske, akademiske og offentlige debatter og kontroverser vedrørende sosiale og kulturelle aspekter ved matproduksjon og konsum. Med en slik tilnærming undersøkte vi de kulturelle prosessene som har ført til dagens industrialiserte system, et system med høy grad av manipulert og bearbeidet mat.
Nettside: https://www.ntnu.no/kult/forskning/in-food-we-trust
Kontakt: Per Østby og Stig Kvaal
The aqua/culture project is part of NTNU Ocean’s Blue Humanities initiative and investigate how the techno-scientific domestication of marine creatures changes not only the creatures and the ocean, but also humans and our societies. The project’s goal is to investigate the historical development of a culture of aquaculture in Norway, as well as building the blue humanities as an integrated part of NTNU Oceans.
Funding: NTNU Oceans (2018-2020)
Contact: Terje Finstad
Dette prosjektet tar utgangspunkt i historien til det som i dag heter Institutt for energi- og prosessteknikk (EPT) ved NTNU. Dette er et miljø hvis historie går tilbake til etableringen av Norges tekniske høgskole og dens vann- og varmekraftlaboratorier. Boken handler om et miljø som tok en sentral rolle i den tekniske moderniseringen av Norge, men også om hvordan norsk samfunnsutvikling preget dette miljøet. Vitenskapen får midler fra fellesskapet, men det stiller krav om at vitenskapen bidrar med nyttig kunnskap, og ikke minst utdanner kandidater som kan brukes i næringsliv, industri og forvaltning. Hva som til enhver tid anses som samfunnstjenlig bruk av kunnskap og teknologi er noe som endrer seg. Bokprosjektet setter seg fore å fortelle historien om hvordan en ny type teknisk ekspertise satte sitt preg på moderniseringen av det norske samfunnet, men også hvordan det norske samfunnets krav preget ekspertenes virke. Slik sett er dette en del av historien om de teknisk-vitenskapelige endringene Norge gikk gjennom i løpet av vel tre generasjoner.
Finansiering: Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU (2016-2020)
Kontakt: Per Østby, Håkon B. Stokland, Terje Finstad
Hvorfor og hvordan ble varers holdbarhet et objekt for regjeringen og norske myndigheter, og hvem var de de store (menneskelige og ikke-menneskelige) aktørene i denne prosessen? Gjennom hvilke reguleringer, teknikker og handlinger har utløpsdatoer blitt bestemt for ulike varer, hvordan ble utløpsdato implementert i næringskjeden, og hva er de praktiske konsekvensene for matvarebutikker? Hvordan blir forbrukernes tillit produsert, og hvordan har forbrukeres evner til (og praksis med) å vurdere varigheten av matvarer blitt påvirket av utløpsdato? På den andre siden: Hvordan påvirker forbrukeres valg og handlinger utløpsdatoen for ulike matvarer?
Finansiering: HF NTNU (2016-2020)
Kontakt: Tanja Plasil